Kunne et sterkere combat mindset i Politiet reddet liv på Utøya den 22. juli?

Av Ole Boe

The Spartans do not ask how many are the enemy but where are they (Plutark i Pressfield, 2011)

22 juli… For de fleste av oss gir det en viss bismak i munnen av å nevne denne datoen, i likhet med å nevne 911 for en amerikaner. Vi ønsker selvfølgelig alle at ingen av de to hendelsene hadde inntruffet, men det er det liten trøst i for de fleste av oss som jobber med å trene eller forberede mennesker til å håndtere hurtig oppdukkende, uventede og stressende situasjoner så godt som mulig. Spørsmålet som interesser oss som har som jobb å utvikle mennesker til å fungere bedre i ukjente og uventede situasjoner, blir da heller: Hvordan kan vi sette folk i stand til å fungere bedre slik at fremtidige liknende situasjoner kan unngås? For Politiets del blir liknende spørsmål: Kunne man fungert bedre i forbindelse med innsatsen den 22. juli 2011 på Utøya? Dette er vanskelige spørsmål å besvare. Det finnes ikke noen svart-hvit løsning på disse spørsmålene. Det er allikevel noen faktorer som utpeker seg, og den aller viktigste er den som handler om «combat mindset», som det heter på engelsk. Mye av det som skjedde før, under og etter hendelsen på Utøya den 22. juli handler om de ulike involverte aktørenes combat mindset eller mangel på dette.

I 22. juli-kommisjonenes rapport konkluderes det med at Politiets Utøya-operasjon var altfor treg og at lederskap manglet. Videre anslås det i samme rapport at Politiet kan ha tapt så mye som 25 minutter på grunn av den forvirringen som fulgte (NOU 2012: 14). I boken Politikultur av Stig O. Johannesen (2013) hevdes det at det ikke er noen tvil om at Politiet kunne ha handlet raskere, og at hendelsesforløpet bærer preg av svak beslutningstaking preget av gruppetenking med påfølgende tunnelsyn, liten variasjon og kreativitet.

Denne artikkelen baserer seg på forfatterens forståelse av hendelsene den 22. juli på Utøya, uten at forfatteren selv var involvert i aksjonen på Utøya. Forfatteren har heller ikke de fulle taktiske begrunnelsene som ligger til grunn for de beslutninger ulike deler av Politiet tok i løpet av hendelsen på Utøya. Betraktningene som gjøres i denne artikkelen baserer seg derfor på kjente teorier og forskning omkring temaene stress, stressmestring og hvordan man utvikler et combat mindset. Mange har vært opptatt av responstiden til politiet i forbindelse med aksjonen på Utøya. Ett sentralt spørsmål i denne artikkelen blir derfor å diskutere hvordan man trener opp et combat mindset, og hvordan dette mindsettet bør fungere for dermed å kunne korte ned responstiden ved denne type hendelser.

Hva menes med et profesjonelt combat mindset?

Kjært barn har mange navn som det heter. Combat mindset beskrives også som «survival mindset» (Siddle, 1995), «fighting spirit» (Boe, 2001), «mental toughness», «grace under fire», «nerves of steel» (Asken, Grossman, & Christensen, 2010) eller for «winning mindset» (Doss, 2007). Siddle (1995) definerer ett velfungerende combat¹ mindset slik:

A survival mindset denotes a presence of mind allowing the warrior to focus completely on the task of the moment. It is a mindset void of emotion, where perception, analysis, and response merge into one process…Most important, the warrior attains the ability to concentrate in presence of death and act reflexively without hesitation.

På norsk bruker vi ofte begrepet kampvilje, der viljestyrke er en viktig del av den mentale innstillingen. For enkelhetens skyld kommer begrepet combat mindset til å bli brukt videre i denne artikkelen. En definisjon av begrepet combat mindset er den følgende: «Vilje og evne til å fortsette kampen på tross av høye nivåer av mental og fysisk smerte» (Boe, 2001, 2007). Et velfungerende combat mindset vil bestå av tre deler, det mindsettet en har før, under og etter en hendelse. Før en hendelse inntreffer, bør man være våken og avslappet. Finnes det tid for å bli redd, bør man gjøre en bevisst anstrengelse på å vri dette om til å bli kontrollert aggressiv. Grunnen til det er at hjernen ikke har så lett for å kjenne forskjell på redsel og aggresjon, men det er lettere å kanalisere aggresjon til noe fornuftig du kan gjøre for å løse et oppdrag enn sinne. Denne aggresjonen må være kontrollert og rettet mot å løse det pågående oppdraget. Aggresjonen må kunne skrus på og av ved behov. Murray (2004) hevder at det å kondisjonere og utvikle aggresjon består av ferdigheter, stressbeherskelse og viljen til å ta liv. Et velfungerende combat mindset vil videre være et resultat av gode taktiske, tekniske og mentale ferdigheter. Sentrale spørsmål blir da gjerne: Hvordan kan man utvikle et velfungerende combat mindset, og hvorfor ville dette ha vært relevant i forbindelse med aksjonen på Utøya? Tankene rundt dette reiser mange spørsmål, og man finner dessverre ingen lette svar.

Politiets store utfordring

Utfordringen for amerikanske polititjenestemenn har blitt beskrevet godt av den amerikanske politiinstruktøren Kenneth R. Murray (2004). Murray hevder at manglende realistisk treningsnivå er en kritisk utfordring for politiet i USA. Det er rimelig å tro at dette også er gjeldende for Politiet i Norge. Ifølge hovedverneombud Bjørn Egeli i politi- og lensmannsetaten trenger Politiet opplæring og trening som gjør at de føler seg trygge i en så dramatisk situasjon som på Utøya (Web 1). Murray hevder også at den vanlige polititjenestemannen ikke bruker spesielt mye tid på å trene på de fysiske ferdighetene som er nødvendige for å fungere i vanskelige situasjoner. Han mener at polititjenestemennene heller ikke legger nok tid på å trene på emosjonelle og psykologiske øvelser for å bygge et fungerende combat mindset. Kanskje noe av forklaringen på hvorfor Politiet ikke hadde et godt nok utviklet combat mindset ved Utøya, kan gjenfinnes i Murray sine tanker om manglende trening av både fysiske og psykologiske ferdigheter. Ett spørsmål er om det er mulig for en politimann- eller kvinne å være både Dirty Harry, politimester Bastian og mor Theresa i en og samme person? Politiet skal drive med trygghetsskapende oppgaver, bistandsrelaterte oppgaver, sivile rettspleie oppgaver, forvaltningsoppgaver, fangetransport og grensekontroll (St.meld.nr.42, 2004-2005). Dette gjør at det blir lite tid igjen til å utvikle et velfungerende combat mindset.

Hvordan kan en opplevd stressreaksjon påvirke ens evne til å løse et oppdrag?

Det snakkes ofte om at en er under stress eller under press i ulike situasjoner. I denne artikkelen skilles det ikke mellom begrepene stress eller press. Med stress så menes den aktivisering av den delen av det autonome nervesystemet som kalles for det sympatiske nervesystemet. Kroppen slår seg på og er forberedt for kamp eller flukt (Boe, 2000a; 2000b: Boe, 2000c; Cannon, 1932). Stress kan betraktes som en overbelastning som svekker vår evne til informasjonsbehandling og problemløsing og dermed vår prestasjon i forhold til oppdragsløsning. Enkelt forklart kan en si at det stresset en opplever er et resultat av en ubalanse mellom opplevd kompetanse og situasjonens opplevde krav (Harris & Berger, 1983). Det er vel liten tvil om at den situasjonen Politiet befant seg i med Anders Behring Breivik på Utøya stilte så store krav til kompetanse at det må ha blitt opplevd som meget ubehagelig. Mye av dette kan kanskje forklares med at Politiet rett og slett ikke hadde forutsett at en slik situasjon skulle kunne oppstå. Dermed blir en slik situasjon når den først oppstår mye vanskeligere å håndtere enn om man hadde tenkt seg liknende mulige situasjoner tidligere. Det stresset en kan oppleve når en plutselig befinner seg i en slik situasjon som på Utøya, er et resultat av persepsjon og ens persepsjon kan forandres gjennom trening, både mental og fysisk trening. Et viktig poeng er at denne treningen må være så realistisk som mulig og relatert til den kontekst man skal operere i (Murray, 2004). Med et korrekt combat mindset kan en minske mye av det opplevde stresset i forbindelse med å løse et veldig uventet oppdrag, slik som hendelsen på Utøya plutselig utviklet seg til å bli.

Ett velfungerende combat mindset

Så, hva er et velfungerende combat mindset? La oss se på et eksempel fra Afghanistan der en orlogskaptein fra Kystjegerkommandoen beskriver det å ha et velfungerende combat mindset i forhold til den situasjonen han befinner seg i:

Vi ønsket å fremstå som gode representanter for PRT, NATO og landet vårt gjennom det vi gjorde. Den strategiske korporalen, hvordan du fremstår, og hvordan du bærer våpen. Er du sikker så bærer du våpenet ditt på en annen måte. Vårt valg av mykere profil gjorde at vi ble oppfattet som trygge, med kontroll. Vi hadde ikke fokus på posture. Mottoet var «calm, relaxed and ready». Dette medførte en bevissthet i måten å være på, samtidig som du tenker at du er gjest i landet du er i. Konsekvensen av dette fører igjen til at du tar hensyn. I tillegg så var det å komme seg ut på bakken og begynne å jobbe. Vi jobbet spesielt med ANSF og politistyrkene, og de var veldig takknemlige for at vi arbeidet med å etablere oss som en sikkerhetsaktør og for å få PRTen på plass. Vi viste oss som en fungerende sikkerhetsaktør og så støttet vi opp under det. Dette førte til at vi ble oppfattet som pålitelige og vi ble lett venner med folk. Samtidig gjorde vårt mindset det lett å veksle mellom det å være venn eller det å være helt «ruthless» når det var nødvendig.

Slik beskriver en orlogskaptein fra Kystjegerkommandoen den tankemåten han og teamet hans hadde i Afghanistan i 2010. Det er verdt å merke seg det han sier om å veksle mellom det å være venn eller det å være helt «ruthless» når dette ble nødvendig. Dette er det samme mindsettet som vi finner hos den amerikanske generalen Charles C. Krulak (1999). Krulak poengterer at den kompleksiteten vi nå opplever i ulike operasjoner gjør at man må være forberedt på å håndtere et stort spenn av oppgaver. Her kommer begrepet den strategiske korporalen inn, det vil si evnen til å tilpasse seg ulike situasjoner. Det er dette som gjenspeiler seg i mentaliteten hos orlogskapteinen. Det store spørsmålet er om denne tenkingen har fått feste innenfor Politiet. Hvis ikke, hva skal så til? Det hevdes at opp til 90 % av ens prestasjon kan spores tilbake til mentale ferdigheter. Det er sjelden at dette ligger under 40 % (Asken, Grossman, & Christensen, 2010). En stor utfordring som kanskje Politiet (og for den saks skyld Forsvaret) lider av, er at man sjelden blir instruert og trent i hvordan man skal utvikle et combat mindset. Doss (2007) beskriver følgende:

Without a doubt, one of the most overlooked areas of training, that probably comes with the greatest amount of limitations, is that of the development of the winning mindset.

Alle vet at et godt utviklet combat mindset er viktig, men ikke mange vet hvordan det best kan utvikles. Som Navy Seal Machowicz (2002) har beskrevet det: «No one really teaches how to focus, other than say focus». Å kunne beholde fokus på å løse en oppgave eller et oppdrag under stress er livsviktig for mange yrkesgrupper, og ikke bare for Forsvaret og Politiet. Mangelen på fokus skyldes ofte de stressreaksjonene som kan inntreffe i for eksempel en slik situasjon som på Utøya. En utfordring ligger i å trene på å beholde korrekt fokus i en vanskelig situasjon slik at en bygger opp ett velfungerende combat mindset.

Det å håndtere stress og viktigheten av å ha et velfungerende combat mindset

Stress som et tema ble identifisert allerede så tidlig som i 1917 som et viktig fokus for militær forskning (Yerkes, 1918). Selv med all teknologisk utvikling vi har hatt, gjenstår det faktum at det å opprettholde en effektiv oppdragsløsning i en stressende situasjon fortsatt vil være en utfordring, også for Politiet. Spesielt når teknologien sviktet som den gjorde den 22. juli. Omfanget og størrelsen av dette problemet har vært kjent lenge, spesielt innenfor det å prestere i en kampsituasjon (Marshall, 1947; Schwartz & Winograd, 1954). En oppsummering gjort av US Army School of Advanced Military Studies konkluderte med at kampstress vil være en av de mest signifikante faktorene bak tap av menneskelige ressurser (Coomler, 1985).

Andre har hevdet at i kritiske perioder av et oppdrag, så vil ens mottakelighet for psykologiske trusler kunne være en avgjørende faktor for enten det å lykkes eller mislykkes med oppdraget (Wherry & Curran, 1966). Tidligere forskning har vist at det er mange ulike stressorer som kan påvirke ens evne til å løse et oppdrag. Disse faktorene inkluderer lyd (Broadbent, 1978), prestasjonspress (Baumeister, 1984), arbeidspress (Wickens, 1979), forventet trussel om sjokk (Wachtel, 1968), farlige situasjoner (Burke, 1980; Hammerton & Tickner, 1969), rydding av bomber (Rachman, 1982)

og kampstress (Williams, 1984). Det er sannsynlig at polititjenestemennene i forbindelse med aksjonen på Utøya opplevde noen av de ovenfor nevnte stressorene og ble påvirket av dette. Disse stressorene har også vist seg å kunne øke den fysiologiske aktiveringen og dermed lede til økt puls, anstrengt pust og skjelving (Rachman, 1982). Det har blitt vist at ens evne til å løse problemer blir dårligere (Yamamoto, 1984), og at en blir mer rigid i utførelsen av en oppgave (Staw, Sandelands, & Dutton, 1981). Ytterligere forskning har vist at ytelsesstress alene kan øke feil i operasjonelle prosedyrer med tre ganger det normale antallet feil (Villoldo & Tarno, 1984). Et eksempel på rigiditet eller ytelsesstress kan være BTs beslutning om å putte alle 11 mann med fullt utstyr i en gummibåt registrert for 10 personer. Gummibåten fikk motorhavari og tok inn vann, og en sivil båt måtte komme til unnsetning. Det har også vist seg at tiden en bruker på å utføre manuelle oppgaver ble fordoblet under stressende betingelser (Idzikowski & Baddeley, 1983). Flere av disse stressorene har nok med god grunn påvirket polititjenestemennene ved løsning av oppdraget ved og på Utøya.

Hvilke teknikker fungerer for å bygge opp et velfungerende combat mindset?

De læringsmekanismene som har vist seg å fungere best for å få soldater til å fungere selv under ekstrem stress i kamp er kjent som klassisk og operant betinging (Grossman, 1995). Det er grunn til å anta at dette også vil gjelde for Politiet. Klassisk og operant betinging er psykologiske teknikker som benyttes når en skal trene mennesker i å reagere korrekt i nød- eller kampsituasjoner. Klassisk betinging er en form for læring der en person lærer å koble en stimulus sammen med en annet. Operant betinging innebærer for eksempel å gi en person en belønning for å forsterke en handling (Weiten, 2001). I situasjoner med mye stress vil selvfølgelig tidligere erfaringer, stresstoleranse, og grad av realistisk trening før en havner i en kampliknende situasjon og mange andre faktorer påvirke hvor effektivt en vil klare å fungere. Dette er viktige faktorer i det å bygge opp ett velfungerende combat mindset. Har man trent mange nok ganger på en ting, så er det lettere å få til det samme en har trent på under stress. Noe av hensikten med drill er å motvirke en eventuell handlingslammelse som kan oppstå på grunn av stress (Boe, Kjørstad og Werner Hagen, 2012). Gjennom drill trener en det prosedurale minnet, dvs. minnet for prosedyrer eller handlinger (Moldjord & Holen, 2005). På den annen side, situasjonen på Utøya var sannsynligvis så ekstrem at det å identifisere selve omfanget av situasjonen ble sikkert en for stor utfordring for de fleste som var tilstede. Nettop evnen til å kunne identifisere og gjenkjenne hva den oppdukkende situasjonen betyr er en viktig del av et combat mindset (Sde-Or (Lichtenfeld), & Yanilov, 2001). Grunnen til dette er at en korrekt oppfatning av en trusselsituasjon vil kunne fungere som en trigger. Resultatet er at man vil kunne aktivere et offensivt combat mindset mye raskere enn om man ikke kjenner igjen situasjonen en står i. Sagt med andre ord, for å kunne kjenne igjen et «worst-case scnariow og kunne gjøre noe med det, så må du tidligere ha tenkt «worst-case scanario».

Noen av politiets utfordringer koblet til det gjeldende mindsettet den 22. juli

Det er ikke noen tvil om at mange ting gikk galt for Politiet den 22. juli. En rask gjennomgang av Gjørv-kommisjonens rapport fra 22. juli viser klart og tydelig dette (NOU 2012: 14). I Nordre Buskerud politidistrikt (NBPD) var operasjonslederen alene på vakt. Etter hvert prøvde operasjonslederen å ringe operasjonssentralen i Oslo, men fikk ikke svar. Det ble gjennomført en god mobilisering av polititjenestemenn, men dette var på grunn av disse polititjenestemennene tilfeldigvis var tilgjengelig på telefon. Gummibåten i kjelleren i politihuset i Hønefoss manglet både luft og bensin. Dette kan vitne om et på forhånd for dårlig combat mindset og for lite visualisering av ulike mulige oppdukkende scenarier. Det var manglende loggføring, og dermed mangelfull informasjon til den nye operasjonslederen: Resultatet var at den nye operasjonslederen ikke visste status på situasjonen. Operasjonslederen i NBPD var ikke klar over at Beredskapstroppen (BT) var på vei i biler, noe som ledet til feilaktige forberedelser. BT satte igjen et team for å bli plukket opp med helikopter på Sollihøgda, noe som vitner om en god situasjonsbevissthet. I denne fasen gjorde BT en bedre jobb sannsynligvis på grunn av at de har et mer velfungerende combat mindset.

Noen av utfordringene for Politiet den 22. juli kan selvfølgelig skyldes at det ikke var utbygd nødnett til NBPD, men mye kan også skyldes på mentale faktorer eller et dårlig combat mindset. På den annen side viser samme rapport (NOU 2012: 14) at operasjonslederen i Søndre Buskerud politidistrikt (SBPD) besluttet uten anmodning å sende bistand oppover til NBPD, noe som vitner om en bedre situasjonsforståelse. Patruljen fra SBPD ble stående uvirksomme ved ankomst til Hønefoss, men det ble raskt besluttet å dra videre på eget initiativ til Storøya (3,6 km) unna Utøya. I det de ulike polititjenestemennene nærmet seg Utøya er det sannsynlig at de befant seg i en situasjon som de ikke hadde forutsett tidligere. Dette kan ha medført en stor grad av stress for den enkelte. Tidligere forskning har vist at evnen til å bedømme risiko vil forandres under stress. Man vil bli mer forsiktig og vil tro at ting er farligere enn de egentlig er (Matthews, Eid, Johnsen, & Boe, 2011; Matthews, Martinez, Eid, Johnsen, & Boe, 2007). Man vil også i ettertid kunne se en tendens til å overvurdere hva en har gjort i forbindelse med oppdraget (Matthews, Eid, Johnsen, & Boe, 2011). Dette kan en se når en leser Politiets egen rapport, den lite kritiske Sønderland-rapporten (Politidirektoratet, 2012). Det kan i og for seg være riktig at det ikke var mulig å gjøre noe annet akkurat i selve situasjonen. Problemet er heller det som ikke har blitt gjort godt nok i forkant av det som skjedde på Utøya. Eller sagt med andre ord, Politiet kunne helt sikkert ha brukt mer tid og ressurser på å utvikle et bedre combat mindset. I situasjoner preget av kaos og friksjon, hvor menneskene som er involvert i ulik grad kan være lammet av frykt og lammelse, skal en løse det gitte oppdraget. Dette vil blant annet kreve en evne til hurtig omstilling, god situasjonsbevissthet, og mye tidligere realistisk trening. I tillegg vil den enkeltes evne til å visualisere, det vil si å se for seg ulike mulige situasjoner og løsninger være viktig. Dette er faktorer som er med på å bygge opp et velfungerende combat mindset (Boe, 2006; 2011).

Teknikker for å utvikle et velfungerende combat mindset

Hvis man ikke har ressurser eller tid til å trene nok fysisk på å løse oppdrag, er en alternativ løsning å trene mer mentalt. «When in transit to a mission site, visualize the operation you´re about to conduct» (Doss, 2007). Mental trening kan dog aldri erstatte realistisk og fysisk trening på å løse et oppdrag. En viktig metode for å utvikle et velfungerende combat mindset vil være å stoppe negative tanker. Ved å være seg bevisst sine egne negative tanker kan man forandre de til å bli positive. Samtidig bør man jobbe med å redusere angst, bekymringer, og tvil i forhold til egne ferdigheter. Utsagnet «dette kommer jeg til å fikse» er et eksempel på en slik positiv affirmasjon og vil kunne motvirke de negative tankene en har om seg selv og sin egen prestasjon i forhold til å løse det gitte oppdraget. Om polititjenestemennene på vei til Utøya benyttet seg av positive affirmasjoner for å stoppe negative tanker vet forfatteren ikke noe om.

En annen viktig metode vil være det å trene på såkalt «combat» eller «tactical breathing» (Asken, Grossman, & Christensen, 2010). Denne vil kunne være med på å senke pulsen ned til et nivå der man fungerer optimalt. Forskning har vist at man vil kunne få en kraftig pulsøkning forårsaket av hormonindusert aktivisering av nervesystemet. Denne pulsøkningen er forårsaket av opplevd stress, usikkert, redsel, eller frykt. Ved over 145 slag i minuttet vil ens evne til å tenke klart og til å bearbeide informasjon bli dårligere. Ved å ta kontroll på pusten vil en kunne holde seg mellom 115-145 slag i minuttet (Siddle, 1995). Her fungerer hjernen og kroppen optimalt sammen. Denne sonen er kjent som «the optimal survival and combat performance zone» (Grossman & Christensen, 2004). En viktig del av ens combat mindset er nettopp å kunne kontrollere seg selv så godt at man holder seg innenfor denne sonen. Eller sagt på en annen måte, å puste seg ned når en begynner å kjenne seg stresset. I hvilken grad de ulike polititjenestemennene benyttet seg av ulike pusteteknikker i forbindelse med aksjonen på Utøya vites heller ikke av forfatteren. Trening på taktisk pusting kan kombineres med trening med mye adrenalin og andre stresshormoner i kroppen, såkalt Adrenaline Stress Conditioning (Boe, 2003). Hensikten med denne treningsmetoden er å flytte grensen for hva man klarer å utføre under hormonindusert stress, det vil si å fungere selv med høyere puls enn 145 slag i minuttet. Den første målsettingen er således å trene slik at en i en vanskelig situasjon holder seg mellom 115-145 pulsslag i minuttet. Hvis situasjonen eskalerer og pulsen øker slik at man ikke klarer dette lenger, blir målet å fungere effektivt selv med store mengder adrenalin og hormoner i kroppen.

Ekstrembelastning og et velfungerende combat mindset

Ved ekstrem belastning vil en miste evnen til å tenke rasjonelt (Siddle, 1995) og evnen til å huske rekkefølgen og varigheten av ting vil bli borte. Dette er et fenomen som er kjent som critical incident amnesia (Grossman & Christensen, 2004; Grossman & Siddle, 2001). Når pulsen øker til over 175 slag i minuttet vil dette kunne inntreffe. Det er mulig at enkelte av polititjenestemennene på Utøya var utsatt for dette. Igjen er en viktig faktor å ha mentalt gått igjennom mulige scenarier i forkant og å benytte seg av ulike pusteteknikker for å ta kontroll over seg selv i situasjonen. En av de vanskeligste tingene en gjør i en stressende og usikker situasjon er å gjenkjenne tidspunktet for å ta en beslutning (Von Schell, 1933). Dette kommer av at informasjonen man mottar kommer på ulike tidspunkter. Som mennesker så har vi en iboende tendens til å ville vente litt lenger. Kanskje vi kan få litt mer informasjon før vi tar en beslutning? En vanlig strategi er å redusere usikkerheten en opplever ved å forsøke å hente inn mer informasjon, noe som fører til at en utsetter en handling. Dette kan derfor ofte innebære en ulempe i operative situasjoner (Lipshitz, 1997). Poenget til Von Schell (1933) er at det vanligvis er vanskeligere å bestemme selve tidspunktet for å ta en beslutning enn å formulere selve beslutningen. Det å trene på å ta raske beslutninger under stor grad av usikkerhet er med på å bygge opp et velfungerende combat mindset. Dette er en mental ferdighet. Alle kan lære seg en eller annen ferdighet. Men hvis den innlærte ferdigheten bare blir teknisk eller fysisk, hjelper det lite. Det å jobbe med egen (og eventuelt andres) stressbeherskelse krever mer mentalt. Det å utvikle en vilje til å ta liv krever enda mer mentalt. Å utvikle disse tre delene er helt avgjørende for å kunne utvikle et aggressivt tankesett som en del av et velfungerende combat mindset. Like viktig vil det være å utvikle en kultur for kontrollert aggresjon ved å kanalisere frykt, sinne og angst gjennom mange timers relevant, reel fysisk og psykisk trening som er forankret i verdier (Howe, 2005). Som den amerikanske oberstløytnanten Bryan P. McCoy (2007) uttrykker det: «Your will must be harder than anything it comes up against». I løpet av en hendelse bør hele ens fokus være på de teknikker, taktikker og liknende en trenger for å løse oppdraget. Etter en hendelse bør en normalt føle seg lettet, takknemlig for at en har overlevd, og stolt. En kan jo spørre seg om det var disse følelsene som var dominerende hos polititjenestemennene etter at aksjonen på Utøya var over.

Konklusjon

Svaret på om Politiets combat mindset kunne ha vært bedre i forbindelse med aksjonen på Utøya den 22. juli, er helt klart ja. Om dette hadde resultert i en raskere inngripen mot Anders Behring Breivik er derimot umulig å vite, men forfatteren har forsøkt å vise at et velfungerende combat mindset like fullt er en relevant utfordring for et effektivt og slagkraftig politi.

Referanser

Asken, M. J., Grossman, D., & Christensen, L. W. (2010). Warrior mindset: Mental toughness skills for a nation´s defenders Performance psychology applied to combat. Warrior Science Publications: USA.

Baumeister, R. F. (1984). Choking under pressure. Self-consciousness and paradoxical effects of incentives on skillful performance. Journal of Personality and Social Psychology, 46, 610-20.

Boe, O, (2000a). En hotfull situation-vad händer i kroppen och i hjärnan? Fighter Magazine, 3, 50-51.

Boe, O. (2000b). Bättre fly än illa fäkta? Fighter Magazine, 4, 50.

Boe, O. (2000c). Tachy-psyche effekten. Fighter Magazine, 6, 51.

Boe, O. (2001). The combat mind-set. Fighter Magazine, 1, 48-49.

Boe, O. (2003). Adrenaline Stress Conditioning. Fighter Magazine, 3, 48-49.

Boe, O. (2006). Factors affecting combat efficiency in stressful conditions. Norwegian Military Academy research publication series, 1, 2006, 1-25.

Boe, O. (2007). What is a functional combat mind-set, and how can it be developed? Norwegian Military Academy memo series no 9, 2007, 1-5.

Boe, O. (2011). How to find leaders that will be able to face and solve problematic decisions in an operational context? Research paper: Conference proceedings of the 13^th International Military Health Conference (13IMMHC), 35-42, Faculty of Military Sciences, Netherlands Defence Academy, The Netherlands, April 2011.

Boe, O., Kjørstad, O., & Werner-Hagen, K (2012). Løytnanten og krigen. Operativt lederskap i strid. Fagbokforlaget, Bergen.

Broadbent, D.E. (1978). The current state noise research: Reply to pollution. Psychological Bulletin, 85, 1052-1067.

Burke, W. P. (1980). Development of predictors of performance under stress in jumpmaster training (Research Report No. 1352). Ft. Benning, GA: US Army Research Institute.

Cannon, W. (1932). The wisdom of the body. New York: Norton.

Coomler, J. (1985). Causes of combat stress in the artillery firing battery supporting high-intensity conflict in the European theatre. Ft. Leawenworth, KS: US Army Command and General Staff College (AD-A167674).

Doss, W. (2007). Condition to win. Dynamic techniques for performance oriented mental conditioning. Looseleaf Law Publications: USA.

Grossman, D. (1995). On killing: The psychological consequences of learning to kill in war and society. New York: Little, Brown & Company.

Grossman, D., & Christensen, L. W. (2004). On combat. The psychology and physiology of deadly conflict in war and peace. PPCT Research Publications.

Grossman, D., & Siddle, B. K. (2001). Critical incident amnesia: the physiological basis and implications of memory loss during extreme survival situations. The Firearms Instructor: The official journal of the International Association of Law Enforcement Firearms Instructors, august 2001.

Hammerton, M. & Tickner, A. H. (1969). An investigation into the effects of stress upon skilled performance. Ergonomics, 12, 851-855.

Harris, J. H., & Berger, P. K. (1983). Antecedents of psychological stress. Journal of Human Stress, 9, 24-31.

Howe, P. R. (2005). Leadership and training for the fight: AuthorHouse: Bloomington: Indiana, USA.

Idzikowski, C., & Baddeley, A. D. (1983). Fear and dangerous environments. I R. Hockey (Red.), Stress and fatigue in human performance, s. 123-144. Chichester: Wiley.

Johannessen, S. O. (2013). Politikultur Identitet, makt og forandring i politiet. Akademika forlag: Trondheim.

Krulak, C. C, (1999). The Strategic Corporal: Leadership in the Three Block War. Marines Magazine, January 1999.

Lipshitz, R. (1997). On-line coping with uncertainty: Beyond the reduce, quantify, and plug heuristic. I R. Flin, E. Salas, M. Strub og M. Lynne (Red.). Decision making under stress, s. 149-160. Hants: VT, Ashgate.

Machowicz, R. J. (2002). Unleash the warrior within: Develop the focus, discipline, confidence, and courage you need to achieve unlimited goals. Marlowe & Company: New York.

Marshall, S.L.A. (1947). Men against fire. New York: William Morrow.

Matthews, M. D., Eid, J., Johnsen, B. H., & Boe, O. (2011). A comparison of expert ratings and self-assessments of situation awareness during a combat fatigue course. Military Psychology, 23:2, 125-136.

Matthews, M. D., Martinez, S. G., Eid, J., Johnsen, B. H., & Boe, O. (2007). A comparison of observer and incumbent ratings of situation awareness. I Human Factors and Ergonomics Society Annual Meeting Proceedings, Cognitive Engineering and Decision Making, pp.548-552(5).

McCoy, B. P. (2007). The passion of command: The moral imperative of leadership. Marine Corps Association

Moldjord, C., & Holen, A. (2005). Aggresjon og militær atferd. I C. Moldjord, H. Nordvik, & A. Gravråkmo. (red.). Militær ledelse og de menneskelige faktorene. Tapir Akademisk Forlag, s. 113-130.

Murray, K. R. (2004). Training at the speed of life: The Definitive Textbook for Military and Law Enforcement Reality Based Training. Gotha, FL: Armiger Publications.

NOU 2012: 14. (2012). Rapport fra 22. juli-kommisjonen.

Politidirektoratet. (2012). 22. juli – Evaluering av Politiets innsats. Politidirektoratet.

Pressfield, S. (2011). The warrior ethos. Black Irish Entertainment LLC: New York.

Rachman, S. J. (1982). Development of courage in military personnel in training and performance in combat situations (Research Report No. 1338). Alexandria, VA: US Army Research Institute for the Behavioral and Social Sciences.

Schwartz, S., & Winograd, B. (1954). Preparation of soldiers for atomic maneuvers. Journal of Social issues, 10, 42-52.

Sde-Or (Lichtenfeld), I., & Yanilov, E. (2001). How to defend yourself against armed assault. Dekel Publishing House. Tel Aviv: Israel.

Siddle, B. K. (1995). Sharpening the warrior’s edge: The psychology and science of training. PPCT Management Systems Inc. IL, USA.

Staw, R. M., Sandelands, L. E., & Dutton, J. E. (1981). Threat-Rigidity effects in organizational behavior: A multi-level analysis. Administrative Science Quarterly, 26, 501-524.

St.meld.nr.42. (2004-2005). Politiets rolle og oppgaver. Det kongelige Justis- og politidepartement.

Villoldo, A., & Tarno, R. L. (1984). Measuring the performance of EOD equipment and operators under stress (Technical Report No. TR-270). Indian Head, MD: Naval Explosive Ordnance Disposal Technical Center.

Von Schell, A. (1933). Battle leadership. The Marine Corps Association.

Wachtel, P. L. (1968). Anxiety, attention, and coping with threat. Journal of Abnormal Psychology, 73, 137-143.

Web 1. (2011). Politiet får for lite trening i væpnede oppdrag. http://mobil.abcnyheter.no/nyheter/110811/politiet-far-for-lite-trening- i-vaepnede-oppdrag.

Weiten, W. (2001). Psychology. Themes and variations. 5^th edition. Wadsworth, Thomson Learning, Belmont, California.

Wherry, R., & Curran, P. (1966). A model for the study of some determinants of psychological stress: Initial experimental research. Organizational Behavior and Human Performance, 1, 226-251.

Wickens, C. D. (1979). Measures of workload, stress and secondary tasks. I N. Moray (Red.), Human workload: Its theory and measurement. New York: Plenum.

Williams, R. N. (1984). Field observations and surveys in combat zones. Social Psychology Quarterly, 47, 186-192.

Yamamoto, T. (1984). Human problem solving in a maze using computer graphics under an imaginary condition of «fire». Japanese Journal of Psychology, 55, 43-47.

Yerkes, R. (1918). Psychology in relation to the war. Psychological Review, 25, 85-115.

Ole Boe (f.1964) har en doktorgrad i kognitiv psykologi med bedømmelser og beslutninger som spesialområde fra Universitetet i Gøteborg i 2000. Han har siden 2003 arbeidet som førsteamanuensis i faget ledelse ved Krigsskolen. Han har befalsutdannelse, utdannelse fra Markstridsskolan (tilsvarende Krigsskolen) i Sverige og har gjennomført Stabsstudiet ved Forsvarets Stabsskole. Han har tidligere tjenestegjort i flere år i en av Forsvarets spesialavdelinger.