Hvorfor kriger vi egentlig her?

Hvorfor kriger vi? Spørsmålet følger alle kriger. I de siste krigene norske styrker har deltatt i, har svaret på dette spørsmålet ikke alltid vært like opplagt. Samtal­en knyttet til krigens legitimitet, kan til tider bli så ubehagelig at vi unngår den. Ikke minst når soldater dør. Da trenger vi å tro at de døde i det godes tjeneste. Vi mener denne vanskelige samtalen må leve. Den er livsnødvendig for å skjerpe det politiske miljø som står med ansvaret. Men den er like viktig i det profesjon­elle militære miljø. Å ha mot til å stille de vanskelige spørsmålene gir oss bedre krigere. Vårt forsvar har ingen tradisjon for en type profesjonelle soldater som kriger for yrkets skyld i blind tro på oppdraget. Dette er tematikken i Olav K­jel­le­vol­d Olsens artikkel: Etisk legitimering – fundamental utfordring i truverdig operativt lederskap.

Skal vi føre en samtale om krigens legitimitet, trenger vi et språk. I dette nummeret har vi tatt for oss rettferdig krig tradisjonen. Kan vi ha noen nytte av dette språket når vi drøfter krigens legitimitet? I artikkelen: Rettferdig krig tradisjonen – anakronisme eller livskraftig veiviser, gir Leif Tore Michelsen en gjennomgang av de kritiske spørsmålene denne tradisjonen reiser.

Henrik Syse går et skritt lenger og drøfter legitimiteten av vårt bidrag til krigen i Afghanistan. Lytter vi til de rette stemmene når vi drøfter krigens legi­timitet, spør Syse. Hva med den jevne afghaner eller våre soldater og deres familier?

Arne Strand går i sin artikkel enda tettere på den faktiske situasjonen i Afghanistan i sin artikkel, og viser hvor komplisert det er å analysere situasjonen til bunns. Når vi først har gått til krig, endrer bildet seg og analysene vil gi andre svar. For Strand er det vesentlig at debatten og vurderingen av vår innsats blir gjennomført med den seriøsitet og tyngde en så kompleks krig krever.

Men er så rettferdig krig språket egnet til å drøfte krigens legitimitet? Språk er ikke nøytralt og fungerer annerledes i én kontekst enn i en annen. Blir rettferdig krig tradisjonen i dag i større grad brukt for å legitimere enn for å begrense antallet kriger, spør Jan Otto Jacobsen i en meget interessant artikkel.

Nils Terje Lunde tar for seg den sentrale rollen feltprestene har som etikkopplærere og etiske rådgivere i Forsvaret. Han fremhever at de som etiske rådgivere også må ha en kritisk rolle når krigens legitimitet drøftes. Han peker på flere mulige dilemma for feltpresten som både skal fungere som sjelesørger for de stridende og som etiske rådgiver. Er tiden moden for å introdusere profesjonelle etikere i forsvaret som et supplement til prestenes rolle?

Den politiske samtalen som foregår i forkant av en eventuell bruk av militære styrker, foregår ikke i et vakuum, men påvirket av en rekke aktører og formelle og uformelle beslutningsmekanismer. En forståelse av legitimerings­prosessen er derfor viktig for igjen å forstå hvorfor vi velger å si nei eller ja til å delta i en væpnet operasjon.. Kjell-Knut Aabrek beskriver den nasjonale bes­lutningsprosessen som følger i forkant av en FN-ledet operasjon.

Forsvaret har i de siste årene gjennomgått en betydelig nedbygging som har medført at vi i dag har langt færre vernepliktige. Et mer profesjonelt Forsvar, kan føre til fremveksten av en sterkere krigerkultur. I en utfordrende artikkel drøfter Tom Skauge hvilken effekt verneplikten hadde for politikernes skepsis til å bruke norske styrker internasjonalt. Når det er profesjonelle soldater som sendes, blir debatten innad i Forsvaret og i det politiske systemet en helt annen. Han stiller spørsmål ved om vårt nye profesjonelle system minsker potensialet for sivil kontroll over militærorganisasjonen.

I siste artikkel i dette nummeret går vi tettere på de offiserene som gjør tjeneste i Afghanistan. Tora Fæste har intervjuet militære ledere i Afghanistan om forholdet mellom deres holdninger og deres handlinger. Hvordan er den etis­ke og juridiske selvforståelsen til norske offiserer i dag?

Olav Kjellevold Olsen

Gudmund Waaler