Profesjonsidentitet i Kystjegerkommandoen^

Av Rino Bandlitz Johansen

Innledning

Vi er i en brytningstid der den militære organisasjon og dens yrkesutøvere på vesentlige områder er i ferd med å endre oppfatning av seg selv og sitt virke. Overgangen fra det territorielle og tradisjonelle masseforsvar til et innsatsforsvar basert på mindre, men profesjonelle styrker for deltakelse i internasjonale operasjoner aktualiserer spørsmålet om endret profesjonsidentitet. Behovet for en tydelig militær profesjonsidentitet er i særlig grad blitt målbåret av tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Et liknende profesjonsfokus kommer også til uttrykk i Forsvarets fellesoperative doktrine fra 2007, der et eget kapittel er viet beskrivelsen av den militære profesjon med tilhørende krav og forventninger til den militære yrkesrolle.

I hvilken grad kommer så en slik forståelse av militær profesjonsidentitet til uttrykk på det operative grunnivået i Forsvaret? Dette har ikke tidligere blitt undersøkt empirisk. Jeg har valgt å konsentrere min empiriske undersøkelse til kystjegerkommandoen i Sjøforsvaret. Dette er en avdeling som har gjennomgått store strukturelle og kulturelle endringer og som har hatt en aktiv rolle i internasjonale operasjoner. Det vil derfor være av interesse å undersøke hvilken profesjonsforståelse som kommer til uttrykk i en slik avdeling.

Teori og metode

Det teoretiske grunnlaget for undersøkelsen er knyttet til militærsosiologien gjennom klassiske teorier om den militære profesjon med særlig vekt på Charles Moskos (77, 81) og hans I-O modell. Modellen er basert på hypotesen om at det amerikanske Forsvaret gikk fra å være en organisasjon med institusjonelle trekk basert på verdipreferanser (Institutional), til en organisasjon preget av ”markedstankegang” (Occupational). Utgangspunktet for det empiriske grunnlag og tolkning har vært det amerikanske forsvaret, men det er senere gjort komparative undersøkelser i en rekke NATO land som generelt indikerer samme type utvikling¹. Det er derfor grunn til å anta at tesen vil kunne være anvendbar for norske forhold.²

Skillet mellom perspektivene ”institutional” og ”occupational” muliggjør utvikling av indikatorer som kan etablere et empirisk grunnlag for kartlegging av yrkesforståelse. I-O tesens relevans aktualiseres da forskning viser at occupational-preferanser har uheldige virkninger på utførelse av skarpe oppdrag, motivasjon og profesjonsansvar (Moskos, 88). Med en slik forståelse vil occupational-preferanser ikke være forenlig med profesjonalisme.

Batistelli (97:468) har videreutviklet I-O tesen for bedre å fange opp individenes subjektive preferanser og holdninger gjennom undersøkelser av motivasjonsfaktorer for INTOPS deltakelse hos italiensk militært personell. Batistellis utgangspunkt er en analysemodell som tar utgangspunkt i historiske utviklingstrekk. Forskjellen fra I-O modellen er at han tilfører en tredje dimensjon som han kaller postmoderne. Den er basert på en generell teori om postmodernisme som anskueliggjør at viktige motivasjonsdrivere for å søke til Forsvaret har beveget seg vekk fra egoistiske materialistiske til egoistiske ikke-materialistiske.

I tillegg til denne internasjonale forskningen vil også noen bidrag med utgangspunkt i en norsk kontekst være interessant. Her kan særskilt nevnes bidraget fra Ståle Ulriksen om den norske forsvarstradisjonen (Ulriksen, 02) og bidraget fra Magnus Eriksson om overgangen fra idealisme til profesjonalisme (Eriksson, 04).

Med basis i de ulike teoretiske perspektivene har jeg utviklet en analysemodell bestående av tre hovedkategorier av yrkesholdninger: idealisme, profesjonalisme og individualisme. Disse hovedkategoriene har sine særskilte karakteristiska og kan igjen deles opp i sub-kategorier. Dette synliggjøres i oppstillingen under:

Fig. 1. Tabellarisk fremstilling av analysemodellen

Data er innsamlet i et empirisk feltarbeid i form av et kvantitativt undersøkelsesopplegg konsentrert rundt en utvalgsundersøkelse gjennomført som en tverrsnittstudie. Undersøkelsen er designet for å kartlegge forekomsten av hovedvariablene idealisme, profesjonalisme og individualisme, samtidig som det er lagt inn demografiske variabler for analyse og kryssing av data. Avdelingens størrelse ved gjennomføring av undersøkelsen var på 86 personer. Av disse mottok 84 personer undersøkelsen hvorav 50 besvarte og returnerte. Dette gir en svarprosent på 57 %, noe som i denne sammenheng anses som god, spesielt tatt i betraktning av at en større del av avdelingen var deployert til operasjoner i Afghanistan i tidsrommet datainnsamlingen foregikk. 54 % av respondentene har INTOPS erfaring noe som betraktes tilstrekkelig for videre analyse. En tilfredsstillende metode for kategorisering av de ulike formene for yrkesforståelse har vært et kjernepoeng, særlig med tanke på validitet. Kategorisering er derfor foretatt på flere nivåer. Det primære analyseverktøyet har vært ANOVA (analysis of Variance) en-faktor analyse som utfører en enkel variansanalyse av data for to eller flere utvalg. Student TTEST og gjennomsnittelig avviksscore er også benyttet for å skille nyansekategorier og for å kartlegge generelle trender uavhengig av returnerte ANOVA verdier.

Resultater

Yrkesforståelse, fordeling og nyanser

Ser vi på fordelingen basert på gjennomsnittlig avviksscore for hver enkelt respondent støtter denne fordelingen basert på ANOVA med konfidensintervall 50 %. Fordelingen fremkommer av figur 2.

Fig 2. Trendfordeling basert på individuell gjennomsnittlig avviksscore, hovedkategorier.

Det opprinnelige utgangpunkt for problemstillingen er knyttet til de tre hovedkategoriene. Svargrunnlaget peker likevel i en retning som gjør det interessant å betrakte det neste nyanseringsnivå der idealisme og individualisme er brutt videre ned. Fordeling etter gjennomsnittsscore basert på hver enkelt individuelle besvarelse vil da fremkomme av fig 3 og 4.

Fig 3. Nyansert fordeling etter gjennomsnitts avviksscore for idealisme

Fig 4. Nyansert fordeling etter gjennomsnitts avviksscore for individualisme

Figur 3 illustrerer et interessant forhold mellom klassisk og moderne idealisme. Vi finner et gap på hele 1,5 basert på gjennomsnittlig avviksscore for samtlige respondenter. Betrakter vi idealisme isolert for den enkelte respondent viser resultater fra TTEST at 15 av 50 respondenter kan kategoriseres som moderne idealister, noe som tilsvarer 30 %. Hovedtrenden er fortsatt profesjonalisme, men idealisme som yrkesforståelse viser seg mange på områder todelt.

Ser vi på figur 4 med nyanseringsnivåene for individualisme er ikke forskjellen like fremtredende. Forskjellen mellom ikke-materialistisk og materialistisk individualisme er på 0,7 og antallet innen underkategorien ikke-materialistisk er 5 stk, basert på TTEST.

Oppsummering av spørreundersøkelsens hovedtrekk og nyanser

Under følger en oppsummering av spørreundersøkelsens hovedtrekk. Den kommenteres med utgangspunkt i gjennomsnittlig avviksscore for hvert enkelt spørsmål innen den enkelte kategori.

Fig 5. Oversikt over gjennomsnittlig avviksscore for idealisme med tilhørende nyansekategorier

Innen nyansekategorien klassisk idealisme utpeker to påstander seg med spesiell høy avviksscore. Begge påstandene måler holdninger til anvendelsesområdet for militære styrker.

Påstand 1: Det er riktig å delta i INTOPS selv om du opplever at oppdraget eller saken ikke er relevant for å forsvare norske verdier

Avviksscoren i påstand 1 antyder at respondentene tenderer mot at deltakelse i INTOPS står høyere enn oppdragets betydning for norske verdier.

Dette kan tolkes i to retninger. Den ene svekker idealisme som yrkesforståelse, samtidig som resultatet peker i retning av profesjonalisme.

Påstand 10: Bruk av Forsvaret er i utgangspunktet kun riktig hvis det gjelder forsvar av norsk territorium, gjerne omtalt som forsvar av Kongen og Fedrelandet

Avviksscoren viser at respondentene er tydelig uenige i at militærmakt utelukkende skal anvendes på norsk territorium, samtidig som resultatet antyder en underliggende ekspedisjonsvillighet. Dette antyder igjen en anti-idealisme samtidig som det kan tolkes en underliggende ekspedisjonsvillighet også her.

I nyansekategorien moderne idealisme er det to påstander med tilsvarende målorientering som utpeker seg i en interessant retning.

Påstand 8: Min motivasjon for å delta i INTOPS vil variere sterkt med i hvilken grad jeg føler at operasjonen har betydning for norske verdier

Den høye avviksscoren forsterker resultatet fra påstand 1 som antyder at respondentens villighet til INTOPS deltakelse ikke avhenger av hvorvidt operasjonen er forankret i norske verdier.

Påstand 9: Selv om verden har endret seg mye, har jeg vanskelig for å se nytten av å bruke det norske Forsvaret i INTOPS

Avviksscoren antyder at respondentene er klart uenig i denne påstanden, noe som kan peke i retning av moderne idealisme. Påstanden er samtidig av en slik karakter at resultatet bygger opp under de tidligere resultatene.

Resultatene fra de utvalgte påstandene antyder altså at idealisme som yrkesforståelse ikke står spesielt sterkt. Samtidig ser vi en klar tendens til ekspedisjonsvillighet der INTOPS deltakelse er viktig, uavhengig av om norske verdier er involvert.

Fig 6. Oversikt over gjennomsnittlig avviksscore for kategorien profesjonalisme

Det gjennomsnittlige avvisscoret er gjennomgående lavt innen denne yrkeskategorien, noe som for så vidt er åpenbart ut i fra den høye forekomsten. Noen påstander utpeker seg likevel som spesielt interessante:

Påstand 5: Den erfaring jeg kan få i en skarp operasjon er mindre viktig enn at landets verdier beskyttes.

Påstand 13: Så lenge oppdraget gir mening er det mindre viktig hvor godt jeg behersker faget

Påstand 21: Det å beherske min militære rolle / håndverk er en svært viktig drivkraft for meg i tjenesten

Alle påstandene måler det instrumentelle perspektivet i balanse med blant annet landets verdier og meningsfylte oppdrag. Begge ytterpunktene for avviksscore er representert, og resultatene peker i en tydelig retning av en instrumentell prioritering blant respondentene og dermed profesjonalisme. Samtidig styrker resultatet tidligere funn som antyder fravær av idealisme.

Påstand 11: Lojalitet til min avdeling og lagsmedlemmer er mindre viktig enn oppdraget

Påstand 24: For å beherske tjenesten best mulig, kanskje spesielt under krevende oppdrag, settes alltid laget eller fellesskapet foran den enkeltes behov

Begge påstandene måler viktigheten av lag / avdeling. Resultatet viser at respondentene er tydelig orientert mot at lagets verdier går foran den enkeltes. Det står også høyere enn oppdraget, noe som peker i en klar retning av profesjonalisme.

Oppsummert viser de utvalgte påstandene fra spørreundersøkelsen knyttet til profesjonalisme som yrkesforståelse en tydelig instrumentell orientering der lagets verdier står sentralt. I tillegg forsterkes opplevelsen av ekspedisjonsvillighet.

Fig 7. Oversikt over gjennomsnittlig avviksscore for individualisme med tilhørende nyansekategorier

Tre påstander tangerer respondentenes holdninger til Forsvaret som arena for personlige opplevelser under nyansekategorien ikke-materialistisk individualisme:

Påstand 3: Min drivkraft for å velge tjeneste i Forsvaret er at jeg får realisert mine personlige drømmer (spenning, utfordringer, etc)

Påstand 6: Det er illojalt og dårlig gjort overfor Forsvaret å benytte tjenesten som en mulighet for personlige opplevelser”

Påstand 12: Forsvaret er lokkende fordi det gir mulighet for utenlandsoperasjoner, og derigjennom muligheten for å oppleve noe spennende eller personlig utfordrende

Den relativt lave avviksscoren antyder at personlige opplevelser er en viktig drivkraft for engasjement i Forsvaret.

2 påstander måler egosentriske holdninger, noe som for så vidt dekker begge nyansekategoriene:

Påstand 22: Det er viktigere å prioritere lagets behov fremfor mine egne og personlige

Påstand 23: Skulle vi i operativ tjeneste havne i en vanskelig og farlig situasjon, er det naturlig å redde først meg selv før jeg tenker på mine lagskamerater

Her er gjennomsnittlig avviksscore høy på begge, noe som antyder en klar ikke-egoistisk yrkesforståelse.

Under nyansekategorien Materialistisk individualisme forøvrig utpeker en påstand seg med høy avviksscore:

Påstand 18: Forsvaret må respektere arbeidstiden, og tilpasse seg samfunnets normer for dette

Resultatet antyder at respondentene tilkjennegir en holdning der Forsvaret ikke er en 9-16 arbeidsplass. Dette kan tolkes på flere måter. På den ene siden kan det tolkes i en idealistisk retning der Forsvaret er mer en livsstil enn yrke. På den andre siden kan det tolkes slik at respondentene har en praktisk rettet forståelse av påstanden og dermed ut i fra realiteter ser at virksomheten ikke er gjennomførbar etter samfunnets øvrige arbeidsregler.

Oppsummeres kategorien individualisme peker resultatene mot at personlige opplevelser er en viktig drivkraft for engasjement i Forsvaret. Samtidig antydes det at ikke-egoistiske holdninger er fremtredene.

Følgende kan oppsummeres for alle yrkeskategorier:

Resultatene viser så langt at forekomst og fordeling av yrkesforståelse går i en signifikant retning der profesjonalisme dominerer, samtidig som individualisme kan betraktes som fraværende.

Respondentgrunnlaget deler seg omtrent på midten hva angår INTOPS erfaring, der 27 respondenter har og 23 har ikke. Resultatene viser samtidig at 17 respondenter faller inn under kategorien profesjonalisme der konfidensintervallet er 90 %. Totalt 13 av disse respondentene tilhører gruppen som har tidligere INTOPS erfaring, men kun 4 tilhører gruppen uten INTOPS erfaring. Det er altså en signifikant forskjell på respondentgruppene med og uten INTOPS erfaring hva angår yrkestilhørighet der profesjonalisme preger de med INTOPS erfaring.

Figur 7. illustrerer forholdet mellom profesjonalismepreferanser og INTOPS-erfaring.

Fig 7. Forholdet mellom profesjonalisme og INTOPS erfaring

Drøfting

Det mest oppsiktsvekkende og dermed interessante ved egne funn er den signifikant dominerende forekomsten av profesjonalisme sammenliknet med de øvrige kategoriene. Det viser seg også at kvaliteten på kategoriseringen av profesjonalisme øker signifikant med de respondentene som har tidligere INTOPS-erfaring. Dette kommer til syne gjennom at hele 75 % av de som kategoriseres under profesjonalisme har tidligere INTOPS-erfaring.

KjK har også en relativ stor overvekt av høyt utdannende offiserer ved avdelingen til tross for den lave gjennomsnittsalderen. Ca 2/3 av respondentgrunnlaget har minimum befalsskoleutdanning, mens det mest oppsiktsvekkende er den høye andelen av krigsskoleutdannende som står for 40 % av samtlige respondenter. Dette må betraktes å være godt i overkant av hva som er normalen ved Sjøforsvarets avdelinger for øvrig. Som eksempel kan nevnes MTBer som opererer med ca 50 % vernepliktige mannskaper.

Ved å nyansere kategoriene fremkommer det også en signifikant forskjell innenfor kategorien idealisme der den moderne formen dominerer. Begge forholdene bør derfor utforskes nærmere, spesielt siden moderne idealisme har visse fellestrekk med profesjonalisme. På den ene siden er altså funnene oppsiktsvekkende i forhold til teori som er belyst, samtidig som forekomsten tilsynelatende også strider mot tidligere empiri. Et godt utgangspunkt vil derfor først være å sammenligne egne funn med tidligere matchende empiri og teori før det søkes å avdekke faktorer som kan bidra til å forklare funnene.

Forskningen og analysen rundt undersøkelsene avdekker funn som kan betraktes som variasjoner over mine tre etablerte kategorier av yrkesforståelser, der de passer mer eller mindre inn, og forekommer i en eller annen form og grad. Selv om det ikke opereres med eksakt samme begreper for yrkesforståelse, og undersøkelsene har ulike problemstillinger, er mye av det teoretiske fundamentet undersøkelsene bygger på hentet fra samme kilder og derfor til dels sammenlignbart. Dette burde gi tilstrekkelig rom for å gjøre enkelte sammenligninger, samtidig som det gir et rimelig grunnlag til å forvente enkelte typer av empiriske funn ved egen undersøkelse.

Gjennomgående fellestrekk ved undersøkelsene er markante funn av individualisme. Dette er også forventet ut i fra et teoretisk standpunkt og derfor ikke spesielt oppsiktsvekkende. Ser vi på forekomst av profesjonalisme analyseres dette ikke eksplisitt. Profesjonalisme kan likevel avdekkes gjennom å tolke den i en institusjonell ramme, noe som er relativt gjennomgående ved de andre studiene. Dette gjør selvsagt sammenligninger mindre fullverdig, men det er den radikale motsetningen i forekomst av individualisme som er mest interessant, ikke minst tatt i betraktning problemstillingens formulering. Det er derfor grunn til å hevde at resultatene fra min undersøkelse er til dels svært oppsiktsvekkende basert på tidligere empiri.

I Jan O. Jacobsens (05) undersøkelse av holdninger hos norske militære fremkommer det at over 50 % av respondentene har klare fellestrekk med kategorien individualisme. Her viser det seg samtidig å være overvekt av materialistisk individualisme. Dette står i kontrast til min undersøkelse der ingen respondenter faller inn under kategorien individualisme, og nyanseringen tenderer i motsatt retning, nemlig mot ikke-materialistisk individualisme. Et annet interessant funn hos Jacobsen er forskjellen mellom de ulike forsvarsgrenene der Sjøforsvaret har signifikant mindre individualistiske tendenser enn for eksempel Hæren. Dette er først og fremst interessant da det bidrar til å kaste lys over egne funn med høyt fravær av individualisme.

Dette kan på den ene siden ha sammenheng med forskjell i alder, der KjK-personellet er yngre, noe som blant annet peker i retning av ikke-materialisk individualisme. Dette fremkommer også av undersøkelsene til Battistelli som avdekker og diskuterer den samme trenden. På den andre siden viser undersøkelsen til Battistelli at de yngre tenderer til postmodernisme. Det skulle derfor være naturlig at nettopp mine respondenter med sin relativt lave alder skulle være representert innen kategorien individualisme.

I studien til Bård Mæland (04) om norsk offisersmoral i Kosovo pekes det også i en tydelig retning av at respondentene tilkjennegir klare individualistiske trekk. Selv om Mæland ikke opererer med prosentvise fordelinger, eller som sågar gjør noe forsøk på å rendyrke ulike kategorier av yrkesforståelse, kommer det relativt klart frem rådende ikke-altruistiske holdninger og motiver blant respondentene. Et annet forhold som er særlig interessant, er at flere respondenters egenpersepsjon indikerer en selvoppfatning som profesjonelle. Det er altså et tilsynelatende avvik mellom det Mæland finner og den oppfatningen de har av seg selv. En slik kognitive dissonans er ikke registrerbar i min egen analyse der forholdet snarere er motsatt gjennom at det er stort samsvar mellom egenpersepsjon i øvrige funn i spørreundersøkelsen.

Ser vi nærmere på hva respondentene legger i profesjonsbegrepets betydning, vektlegges faktorer som; å se bra ut gjennom å bære uniform og våpen skikkelig, profesjonell gjennomføring av patruljetjeneste, gjøre jobben 100 %, være nøytral og kunne faget. Disse faktorene peker i en klar instrumentell retning og har samtidig likhetstrekk med de verbaluttalelser som fremkommer i min egen analyse. Dette peker mot at profesjonalisme har en relativ sterk kobling mot nettopp det instrumentelle. Distanse til oppdraget og til menneskene blir ansett som en del av det å være profesjonell. Dette kan tolkes som at personlig engasjement og refleksjon, følelsesmessig involvering hos de mennesker man er satt til å forsvare / hjelpe, ikke sees på som en del av det å være profesjonell.

Studien peker på flere interessante betraktninger rundt respondentenes tydelige vektlegging av lagets betydning i INTOPS. Denne står sterkt, og ser ut til å øke etter hvert som operasjonen skrider frem. Dette kan eksemplifiseres gjennom følgende utdrag fra et intervju som går på egen oppfatning om profesjonalisme.

Lagstilhørigheten er sterk – en lillefingernegl på en av mine soldater er mer verdt enn alle livene til alle albanerne – for meg altså.

Et interessant sammenligningsgrunnlag med egen studie får vi ved å dvele særlig ved respondentene fra KjK som deltok under Maymaneh-episoden. De har for det første en rekke fellestrekk med Mælands respondenter³, og alle tilhører kategorien profesjonalisme. Ved å se nærmer på verbaluttalelsen hvor de begrunner sitt eget valg av yrkesforståelse, er det påfallende mye som kan sammenlignes med analysen til Mæland. Det instrumentelle og lagets betydning går igjen som viktige faktorer, og kan understrekes blant annet gjennom en respondents kommentar:

Håndverket må beherskes til den aller ytterste grad. Det er derfor vi i det hele tatt er her.

Utsagnet bekrefter det instrumentelle fokus. Likeledes stadfester et annet utsagn betydningen av laget, og lagsmedlemmene:

Profesjonaliteten kommer best til syne når vi fremstår som lag

Laget er viktigst

Utdrag av verbaluttalelsene gir anledning til å avdekke andre fellestrekk som går i individualistisk retning. Ca halvparten av Maymaneh-respondentene gir uttrykk for at lønnsvilkårene er for dårlig i INTOPS. Dette står i direkte teoretisk motsetning til profesjonalisme, men er også noe sammenfallende med Mælands funn av individualisme.

Som vi ser eksisterer det flere fellestrekk mellom egen og Mælands empiri. Dette aktualiserer derfor Mælands empiri da den åpner opp for potensielle likheter og paralleller med KJK, spesielt tatt i betraktning den klare overvekten av profesjonalisme ved avdelingen.

Martin Hjelmervik Ness (00) er den som klarest benytter idealismebegrepet i sin studie. Han viser at idealisme som motiv for tjenesten er dalende til fordel for både materialistiske og ikke-materialistiske motiver, noe som står i motsetning til egne funn. Ikke-materialistisk individualisme er registrert som økende forekomst hos yngre befal i Hjelmerviks studier, og ser ut til å harmonere med egne funn basert på en nyansering av variabelen individualisme.

Studien muliggjør en analyse av hvorvidt det er mulig å skille mellom forekomst av klassisk og moderne idealisme. Et svar som peker i retning av moderne idealisme er den høye svarprosenten (85 %) som tilkjennegir at det har vært riktig av Norge som nasjon å delta i de internasjonale operasjonene. Dette indikerer at respondentene ser både verdien av et norsk militært bidrag utover egne landegrenser, og samtidig er observant på våre internasjonale forpliktelser. Her avdekkes paralleller til egne respondenter som tilkjennegir noe av det samme.

Hjelmervik Ness tar ikke for seg profesjonalismedimensjonen isolert sett, men et interessant aspekt ved hans analyse er hvordan variablene økt kompetanse og INTOPS-erfaring har forsterket seg som motivasjonsfaktor senere år. Her kan det trekkes paralleller til profesjonalisme og det instrumentelle perspektivet, noe som er fremtredene ved egen undersøkelse. Dette kommer særlig godt til syne gjennom egen undersøkelses verbale hvor personellet ved KjK i stor grad vektlegger et instrumentelt perspektiv for å beskrive profesjonalisme. Dette er også i samsvar med Huntingtons teori og fokusering på ”the management of violence” (Huntington, 57).

Går vi til internasjonal forskning finner Fabrizio Battistelli (97, 00) en betydelig forekomst av individualisme i begge sammenligningsgruppene han undersøker. Han betrakter også hvordan disse varierer ut i fra demografiske variabler som alder og ansettelsesforhold, og finner at yngre respondenter tenderer spesielt mot individualisme. Sett i forhold til egen studie, er det forekomsten av individualisme hos Battistelli som igjen er den interessante og oppsiktvekkende forskjellen.

Et annet nyere bidrag i internasjonal forskning er levert av Liora Sion (06). Hennes analyse viser at personellet opplever fredstjenesteoppdrag som feminint, lite krigerorientert og derfor lite tiltalende. Dette skyldes til dels at den trening som benyttes til å forberede avdelingene for oppdraget er klart rettet mot instrumentelle ferdigheter og krigermentalitet. Dette støtter opp under både mine egne og Mælands funn om betydningen av den instrumentelle dimensjon. Hos Sion trekkes den ytterligere ut i krigerperspektivet og støttes således også av profesjonsteorien til Huntington om ”the management of violence”. Analysen viser også at trenden vokser med avdelingens egen persepsjon av elitepreg og prestisje. Sions undersøkelse kan antyde at det er kulturelle og institusjonelle faktorer som presser prestisjeavdelingene inn i denne instrumentelle og typisk krigerfokuserte rammen, der det skapes tydelige forventninger og krav til dette. Ser vi på KjKs kulturelle setting ser jeg paralleller som avdelingens streben etter operativ status, integrering i jegermiljøet etc. En ytterligere forsterkning ser vi gjennom Diesens fokusering på nettopp ”management of violence.” Dette understreker at følelsen av, eller det facto å tilhøre en eliteavdeling, kan ha betydning for utviklingen av en instrumentell mentalitet.

Sions analyse peker på viktighet av lagstilhørighet og interne kodekser som noen av de mest sentrale virkemidlene avdelingene bruker for å bygge egen identitet og tåle oppdragenes kjedsommelighet. Dette kan sies å være i tråd med Diesens profesjonstankegang der motivasjon skal hentes primært fra laget og ikke oppdraget.

Heller ikke Borgmann & Aronsen (05) analyserer profesjonalisme inngående som eksplisitt yrkesforståelse. Når forfatterne tar utgangspunkt i en institusjonell ramme tolkes dette primært rettet mot yrkesforståelsen idealisme. Dette fremkommer spesielt ut i fra karakteren på de spørsmål som stilles til respondentene. På den ene siden kan derfor empirien være mindre relevant som sammenligningsgrunnlag da respondentene i utgangspunktet ikke kan kategoriseres innen profesjonalisme. Studien er likevel relevant da den inneholder 2 av de øvrige kategoriene vektlagt i egen studie. Et interessant aspekt er at studien opererer med en komponent som benevnes ”Occupational-carrerist.” Komponenten kjennetegnes av holdninger knyttet til karriere, som for eksempel å stige i gradene, og at avansement er viktigere enn resultat. Det er på bakgrunn av dette ikke mulig å trekke solide paralleller til profesjonalisme, men jeg mener det er grunn til å hevde en viss sammenheng mellom det å ha fokus på karriere og profesjonalisme. Noe av profesjonalismens særtrekk er klart knyttet til ekspertiseforholdet, noe som i Forsvaret klart kan relateres til avansement og karriere. Når denne sammenligningen er gjort, er det videre interessant å registrere at komponenten er så å si fraværende i studien.

De mest relevante funnene hos Borgmann og Aronsen kan oppsummeres i figuren under der hver enkelt opprinnelige kategori er koblet mot egne.

Fig. 8. Oversikt over holdningsfordeling basert på resultater fra spørreundersøkelse gjennomført i Sjøforsvaret 2005.

Aksepterer vi matchingen av yrkeskategoriene viser tabellen at 33,4 % av Sjøforsvarets offiserer kategoriseres som idealister, 31,3 % som materialistisk individualister, og 30,5 % som ikke-materialistiske individualister. Konklusjonen av tabellen er at ca 2 av 3 offiserer i Sjøforsvaret besto av individualister på undersøkelsestidspunktet. Kystjegerkommandoen er således intet særskilt unntak, men utpeker seg noe i forhold til et mindre prosentvis antall av gjennomsnittet. Dette står i varierende kontrast til de øvrige undersøkelsene jeg har sammenlignet med, og i sterk kontrast til egne funn.

Her må det påpekes at undersøkelsen ikke sier noe om hvordan fordelingen hadde vært hvis kategorien profesjonalisme ble introdusert. Selv om en viss sammenligning her kan rettes mot yrkesmessig-karriere komponenten vil jeg være varsom med å vektlegge dette for sterkt. Mest interessant er hvordan det overveldende antallet individualister preger offiserskorpset i Sjøforsvaret, og at dette avviker fra egne funn.

Ved å studere flere liknende undersøkelser har det vært mulig å danne et inntrykk av hvordan egne funn samsvarer med teori og tidligere empiri på feltet. De utvalgte studiene innehar på den ene siden flere fellestrekk med egen studie som primært går på kontekstuelle forhold og felles grensesnitt for teorianvendelse. Selv om dette ikke er tilstrekkelig for å danne et rent sammenligningsgrunnlag, oppfattes likheten som såpass stor at studiene kan matches. Den største svakheten skyldes mangel på rendyrking og analyse av profesjonalisme som yrkeskategori i de andre studiene. Særlig relevant er dette da profesjonalisme kan sies å være kjernefaktoren i egen studie, hvor forekomsten er betydelig. Det som veier opp er at de øvrige variablene, særlig individualisme, analyseres grundig.

Den mest oppsiktsvekkende og markante forskjellen er hvordan egen undersøkelse avviker fra utvalgte studier med tanke på fravær av individualisme. Dette forsterkes ytterligere gjennom at individualisme er forventet ut i fra et teoretisk ståsted. Dette betyr ikke at egne funn nødvendigvis er feil, men initierer rom for en dypere analyse, noe som gjøres i neste del. Grunnet det oppsiktsvekkende avviket mellom egen og tidligere empiri er det på dette tidspunktet problematisk å foreta noen ekstern generalisering av egne funn, til tross for at undersøkelseskontekstene har til dels flere likhetstrekk. Generaliseringsdiskusjonen vil derfor videreføres i neste del.

Undersøkelsene gir begrenset rom for å avdekke eller tolke betydningen av laget som verdigrunnlag og argument for deltakelse i INTOPS, en kjernefaktor i Diesens hovedargumentasjon for overgang til profesjonalisme. Vi finner dog noen gode eksempler hos Mæland og Sion. Det som gjør Mælands undersøkelse spesielt interessant er at den på den ene siden avdekker klare individualistiske trekk samtidig som respondentene har en klar egenpersepsjon av å være profesjonelle.

Prediksjoner, sammenhenger og konsekvenser

Egne funn avdekker en signifikant og oppsiktsvekkende forekomst av profesjonalisme, noe som står i kontrast til både teori og tidligere empiri. Det samme kan sies om det markante fraværet av individualisme. Kulturelle og organisatoriske betingelser vil kunne være et godt utgangspunkt for å lete etter faktorer som kan bidra til å forklare både fravær av individualisme og den oppsiktsvekkende forekomsten av profesjonalisme ved KjK

Soeters, Winslow og Weibull (03) diskuterer den militære kultur spesielt, og viser gjennom sin analyse hvordan en sterk organisasjonskultur kan dominere over den individuelle identitet, gitt at organisasjonskulturen oppleves som attraktiv. Er det så forhold ved KjK som peker i en retning av sterk og attraktiv organisasjonskultur? Ved først å betrakte utviklingsprosessen ved KjK etter nedleggelsen av Kystartilleriet, kan to kulturelle endringsdrivere identifiseres. En driver som forsøker å ”bli kvitt” det gamle kystartilleriet samtidig som en annen driver forsøker å etablere en ny jegerkultur. Mye vitner om at avdelingen nå har lykkes med det siste. KjK kan nå sies å ha nådd en kritisk milepæl der gjeldende krav til operative status er tilfredsstilt, avdelingen etterspørres i INTOPS, og oppgavene åpenbart løses. Antall søknader om å få tjenestegjøre ved avdelingen har nådd maksimale tall, og er større enn behovet. Søknader til Kystjegerlinjen ved Sjøkrigsskolen er økende og rapporteres bedre enn noen sinne. Rekrutteringsgrunnlaget er åpenbart svært godt, noe det ikke alltid har vært tidligere.

Når Bolman og Deal (91) tolker en organisasjon inn i en symbolsk ramme beskrives myter som en virkningsfull faktor for å etablere eller endre en organisasjonskultur. Utviklingstrekkene ved KjK indikerer at avdelingen på den ene siden har jobbet målrettet med å avlive den gamle myten om kystartilleriet parallelt med at avdelingen har forsøkt å etablere myter som er moderne og tilpassede. Bolman og Deal beskriver også hvordan en slik form for myteendring vil gjøre det lettere å utvikle indre samhørighet, en følelse av retning, og ta vare å tiltroen og støtten i ytre omgivelser. Rasjonelt sett kan disse forholdene ha bidratt til å utvikle og forsterke det som vanligvis kjennetegner typisk militær organisasjonskultur gjennom en tydelig ”vi” følelse. En slik tydelig kultur vil lett kunne fungere som en motvekt eller barriere for både utvikling av individualisme internt og i forhold til rekruttering. Når vi registrerer at rekrutteringsgrunnlaget er bedre enn noensinne, og at avdelingen har etablert krevende seleksjonsprogrammer, forsterkes muligheten til å redusere individualisme.

På det organisatoriske plan eksisterer det flere interessante forhold som kan antyde hvorfor profesjonalisme er fremherskende. Som en del av Sjøforsvarets OU-prosess er avdelingen nå integrert i den nyopprettede jegerkommandoen som blant annet organiserer marinejegerne. Denne strukturelle endringen kan på den ene siden oppfattes som en anerkjennelse av KjK gjennom å få tildelt plass enda nærmere den ellers så eksklusive og prestisjefylte marinejegerkommandoen. I den grad marinejegerkommandoen representerer, eller i det minste oppfattes som det ypperste av norske profesjonelle avdelinger, vil OU-prosessen kunne forsterke KjKs egen opplevelse og ønske om profesjonalisme.

Ser vi nærmere på noen av de demografiske forhold kan det sågar virke som om avdelingen har en klar strategi for å både tiltrekke seg og beholde et sjikt av høy kompetanse. Flere faktorer underbygger dette. For det første har 68 % av respondentene ved avdelingen et utdanningsnivå tilsvarende befalsskole eller høyere. Sågar er den klart største enkeltgruppen innen variabelen utdanning de med krigsskoleutdanning som står for totalt 40 % Dette er oppsiktsvekkende mange sammenlignet med for eksempel andre avdelinger i Sjøforsvaret som fortsatt har en betydelig andel menige og vervede uten noen form for militær lederutdanning. Enkelte fartøystyper, for eksempel MTB`er, har ca 50 % vernepliktige. Dette kan indikere at avdelingen satser hardt på ekspertise, en av grunnpilarene i profesjonalisme.

Unge velutdannede krigsskoleoffiserer vil også fremstå som viktige rollemodeller, kulturbærere og kulturformidlere. Slik KjK fremstår, har avdelingen på mange områder gode betingelser for å forankre en mulig profesjonalismestrategi. Vi kan her være vitne til en selvforsterkende prosess der KjK nå fremstår som så attraktiv at folk søker seg dit fra andre avdelinger, og at dette kan bidra til å drive utdanningsnivået opp.

KjKs kjernevirksomhet er patruljetjeneste, og avdelingen organiseres og drives rundt denne rammen. Patruljene er små sammensatte lag på 5-7 personer der lagets betydning kontra den enkelte fokuseres i stor grad, både som en del av trening og øving, men også i form av såkalt selvjustis eller erfaring⁴. Denne organiseringen er relativt tradisjonell i militær sammenheng, og det kan forventes av lagkulturen utvikles i en fundamental anti-egoistisk retning, noe som for øvrig stemmer godt med Huntingtons profesjonalismeteori.

Godt over halvparten (57 %) av respondentene har tidligere INTOPS erfaring. Dette tallet må sies å være relativt høyt tatt i betraktning KjKs utviklingsprosess hvor avdelingen for få år siden var langt unna noen form for operativ status. Ser vi på det faktum at avdelingen på undersøkelsestidspunktet hadde ytterligere mange ute i INTOPS som ikke hadde anledning til å delta på undersøkelsen, forsterkes dette grunnlaget. Resultatene basert på konfidensnivå 1 og 2 viser at 17 respondenter kan kategoriseres under profesjonalisme. Så mange som 12 av disse tilhører den gruppen som har INTOPS-erfaring. Fordelingen viser dermed en interessant korrelasjon mellom graden av profesjonalisme og INTOPS-erfaring.

I undersøkelsen verbale del tilkjennegir 20 av 32 respondenter et instrumentelt syn når de begrunner egen persepsjon av profesjonalisme. Dette kan betraktes som en sterk tendens, og bekreftes markert når vi ser på resultatene fra undersøkelsen som omfatter denne dimensjonen.

Den opplevde sammenhengen mellom det instrumentelle og profesjonalitet peker i en klar retning av Huntingtons teori om ”the management of violence”.

Det statistiske analyseverktøyet viser at profesjonalisme er fremtredende som yrkesforståelse samtidig som individualisme er fraværende. En rekke kulturelle og organisatoriske forhold antyder hvorfor dette er tilfelle, særlig gjennom et fremherskende instrumentelt perspektiv, ekspedisjonsvillighet og lagfokusering. Videre er det en klar korrelasjon mellom profesjonalisme og INTOPS-erfaring.

Det er gode grunner til å anta at undersøkelsens resultater kan generaliseres internt ved KjK. Dette skyldes primært god svarprosent og at undersøkelsen er foretatt i både bredde og dybde ved avdelingen. Slikt sett favner den over alle demografiske variabler, samtidig som den griper inn i de ulike fag og funksjonselementer ved avdelingen. Når det gjelder generalisering utover KjK oppleves dette desto mer problematisk. Primært på grunn av den åpenbare motstridene tidligere empiri som finnes på området, da særlig de nasjonale som har indirekte koblinger til den mest interessante populasjonen. Dette gir desto større grunn til å se nærmere på kystjegerkommandoen ved en senere anledning.

Konklusjon

Undersøkelsen av yrkesholdninger i Kystjegerkommandoen viser at forekomsten av profesjonalisme er svært høy, samtidig som fraværet av individualisme er påfallende. Dette er oppsiktsvekkende av flere årsaker. Teori, og særlig sammenlignbare empiriske undersøkelser tilsier at resultatene burde inneholde et betydelig innslag av individualisme, noe som ikke er tilfelle. Graden av profesjonalisme viser seg å variere markert med den enkelte respondents erfaringsgrunnlag fra INTOPS. Det instrumentelle perspektivet står sterkt i den forstand at både påstander og verbaluttalelser avdekker respondentenes fokus på typiske operatørfunksjoner. Dette bringer inn et interessant aspekt knyttet til forholdet mellom det å være profesjonell kontra spesialist. Forholdet reiser viktige spørsmål knyttet til både forståelse og tolkning av profesjonalisme som begrep og fenomen.

På den ene siden ser profesjonalisme ut til å være en hensiktsmessig strategi for å løse oppdrag knyttet til internasjonale operasjoner. På den andre siden er det forhold med profesjonalisme, både som begrep og fenomen, som har behov for videre analyse og oppklaring, da særlig med tanke på mulige dysfunksjonelle effekter.

Litteratur

Battistelli, Fabrizio (2000). “The Postmodern Military: conscription or Professionalism?” I: Cohen, Stuart, (red) Democratic societies and their armed forces. London: Frank Cass publisher.

Battistelli, Fabrizio, Teresa Ammendola, Maria Grazia Galantino (2000). “The Fuzzy environment and Postmodern Soldiers: The Motivations of the Italian Contigents in Bosnia.” I: Schmidl, Erwin A. (red) Peace Operations – between war and peace. London: Frank Cass Publisher.

Battistelli, Fabrizio, 1997. “Peacekeeping and the Postmodern Soldier” I: Armed Forces and Society, vol 23, nr. 3.

Bolman, Lee G. & Deal, Terrence E. (1991). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. Oslo: Ad Notam forlag.

Borgmann, Fredrik B & Aronsen, Geir A.H. (2005). Winning or losing the challenges of the future. Semesteroppgave ved Sjøkrigsskolen.

Eriksson, Magnus (2004). Idealism eller professionalism? Pacem nr. 1, s 75-90.

Forsvarets overkommando, 2007. Forsvarets fellesoperative doktrine – FFOD. Oslo 2007.

Hjelmervik Ness, Martin (2000). Komparativ analyse vedrørende norske styrkers motivasjon for internasjonale fredsoperasjoner.

Huntington, Samuel P. (1957). The Soldier and the State. Harvard University press.

Jacobsen, Jan O. (2005). ”Den militære organisasjons møte med den nye individualismen”. Pacem nr. 2.

Moskos Jr., Charles C. (1977). “From Institution to Occupation. Trends in Military Organization” I: Armed forces and society, vol 4 nr 1.

Moskos, Charles C & Wood, Frank R. (1988). THE MILITARY – more than just a job? Virginia, 1988.

Moskos, Charles, Williams, John Allen, Segal David R. (2000). The Postmodern Military – Armed forces after the cold war. New York: Oxford press.

Mæland, Bård (2004). Skadeskutt idealisme – norsk offisersmoral i Kosovo. Bergen: Eide forlag.

Sion, Liora (2006). ”Too sweet and innocent for war? Dutch peacekeepers and the use of Violence”.I: Armed Forces and Society, Vol 32, No 3, 2006.

Soeters, Joseph L., Winslow, Donna J.,Weibull, Alise (2003). “Military Culture” I:Caforio, Guiseppe (red): Handbook of the sociology of the Military. New York: Kluwer academic.

Ulriksen, Ståle (2002). Den norske forsvarstradisjonen – militærmakt eller folkeforsvar? Oslo: Pax forlag.

English Summary

The society and the way military power has been applied the last 20-30 years have undergone radical changes. This has also caused changes in how the military man views his occupation. In a Norwegian context both the Chief of Defence and the military Doctrine suggests a future strategy which implies a transfer from idealism to professionalism. The strategy is needed because of an increased numbers of peace operations abroad, and as a barrier against growing individualism due to postmodernism.

A research project has therefore been launched at the Norwegian Coastal Ranger Department to explore the relevance of professionalism as a strategy to solve international peace missions. The aim is to map and measure incidence and variance of different types of occupational perception.

The findings have been rather sensational. Both theory and previous empiric works strongly indicates an expectation of individualism to be found. This is not the case. In addition, a strong incidence of professionalism is present. The discussion indicates that organisational and cultural factors can contribute as indicators to explain those surprising findings, especially since professionalism as idea and notion is perceived in both qualitative and positive terms. The discussion also regards the relevance of professionalism related to its specific properties drawn from the theory of Samuel Huntington. It is suggested that more exploration should be conducted to analyse and bring forward potential dysfunctions from professionalism as the future strategy.

Rino Bandlitz Johansen (f. 1965). Kommandørkaptein. Tidligere sjef på 22 MTB skvadron. Mastergrad i militære studier fra Forsvarets stabsskole. Tilknyttet avdeling for lederutvikling og seleksjon ved FSTS. Arbeider med et doktorgradsprosjekt om sammenheng mellom profesjonsidentitet og funksjonsdyktighet i Forsvaret.