Religiøst mangfold og militær enhet

Dette nummer av PACEM er i sin helhet viet utredningen «Religiøst mangfold og militær enhet: Geistlig betjening og etikkopplæring i et pluralistisk forsvar». Utredningen er utformet i rammen av Feltprostens teologiske fagråd. Gjennom publisering i PACEM gjøres utredningen tilgjengelig for offentlig debatt. Dette nummeret vil også sendes særskilt til en rekke institusjoner og organisasjoner som høringsdokument. Spørsmålet om geistlig betjening og religionsutøvelse i Forsvaret angår langt flere enn feltprester og Forsvaret. Det dreier seg om religionens plass i samfunnet generelt og i offentlige institusjoner spesielt. Dette er en problematikk som er blitt tematisert i samfunnsdebatten den siste tiden. Et eksempel på dette er debatten om hijab til politiuniform tidligere i år.

I fjor vedtok Landskonferansen for Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) prinsippet om et religionsnøytralt forsvar. Med dette mente man ikke et religionsfritt forsvar, men at soldatene skulle få likeverdige muligheter for religionsutøvelse, uavhengig av religiøs tilhørighet. Dette er et viktig prinsipp. Spørsmålet er for det første hva dette betyr konkret for Forsvarets nåværende struktur for religiøs betjening. For det andre blir spørsmålet hva dette betyr for religionens institusjonelle rolle i Forsvaret.

I dag er det Feltprestkorpset som utgjør institusjonaliseringen av religionsutøvelse i Forsvaret. Korpset har en dobbel forankring: man er både organisatorisk integrert i Forsvaret og er knyttet til Den norske kirke. Feltpresttjenesten skal skje etter Den norske kirkes orden og står under kirkelig overtilsyn av Oslo biskop. Korpset har også en dobbel funksjon: å utføre feltpresttjeneste for militært personell som tilhører Den norske kirke og andre kristne trossamfunn og tilrettelegge for religionsutøvelse for militært personell tilhørende andre religioner og livssyn. Både forankringsmessig og funksjonsmessig foreligger det altså et spenningsforhold.

Dette tematiserer et enda mer grunnleggende spenningsforhold: religionens plass i Forsvaret. På den ene side dreier religionens plass seg om individets rett til fri religionsutøvelse. På den annen side dreier dette seg om hvilken plass og betydning religion skal ha institusjonelt i Forsvaret, eksempelvis i seremonier, ritualer og markeringer. For å referere til utredningens hovedtittel: hvordan skal forholdet mellom et religiøst mangfold og militær enhet komme til uttrykk? Er løsningen å gjøre det institusjonelle rommet mest mulig religionsnøytralt i betydningen sekulært og religionsfritt, eller finnes det muligheter for at ulike religioner og livssyn kan ha konstruktiv betydning også i et institusjonelt perspektiv? Dette er noen av de spørsmålene som drøftes i utredningen.

I utredningen foreslås det en rekke tiltak og endringer både når det gjelder Feltprestkorpsets forankring og sammensetning og når det gjelder religionens institusjonelle og seremonielle plass. Noen av disse forslagene markerer omfattende endringer i forhold til i dag. Som det også betones i utredningen, er det imidlertid mulig å tenke seg ulike modeller for religiøs betjening og religionens plass i Forsvaret. Utredningen er et utgangspunkt for videre debatt om disse spørsmålene både i og utenfor Forsvaret. I så måte kan den også ha en betydning for spørsmålet om geistlig betjening og religionsutøvelse i andre offentlige institusjoner.

Nils Terje Lunde

Et dokument til debatt

Det norske samfunnet har endret seg gjennom de senere tiår. En relativt stabil enhetskultur er blitt avløst av et større kulturelt, etnisk og religiøst mangfold. Et mangfold som naturlig nok i stadig større grad også gjenspeiler seg i Forsvaret.

Hvor stort er dette mangfoldet i Forsvaret i dag? Hvordan vil dette sannsynligvis utvikle seg i et ti til tjue års perspektiv? Hvilke konsekvenser vil denne utviklingen få for Forsvaret, og særlig for organiseringen av den geistlige betjeningen av Forsvarets personell? Hvordan skal Forsvaret i fremtiden ivareta retten til fri religionsutøvelse? Med hvilket utgangspunkt skal en drive etikkopplæring?

I april 2008 ga Feltprosten teologisk fagråd i Feltprestkorpset (FPK) i oppdrag å gå inn i disse spørsmålene for å gi en faktabasert plattform for en åpen debatt om organiseringen av den geistlige betjeningen i Forsvaret. Fagrådet har gjort en formidabel innsats og har på svært kort tid levert en godt fundamentert, spennende og spenstig rapport.

Når vi nå legger rapporten frem i sin helhet er det for å invitere til en åpen høring både innad i FPK, i Forsvaret, kirken og i samfunnet for øvrig. Vi tror det er viktig å ta debatten først – og trekke konklusjonene i etterkant. Rapporten står for fagrådets regning og er å betrakte som et høringsdokument. De konklusjoner og anbefalinger som fremkommer er fagrådets og de er ikke stabsbehandlet verken i FPK, i kirkelige organer eller i Forsvaret for øvrig.

Feltprosten takker Teologisk fagråd for innsatsen så langt. Jeg imøteser gode og konstruktive bidrag til den videre utviklingen av en forsvarlig geistlig betjening og etikkopplæring i et religiøst og kulturelt mangfoldig forsvar.

Arve Løvenholdt

Kommandør (m)

Fungerende Feltprost.