Bokanmeldelser og kommentarer

PACEM 10:1 (2007), s. 87-90

ISSN 1500-2322

Hele levra i en bok.?

Rolf-Petter Larsen (2006): Norske soldater i Kosovo: erfaringer rett fra levra, Sypress forlag. 287 sider.

Her er «alt» som har med INTOPS med. Erfaringer fra Kosovo med klangbunn fra Libanon, Bosnia, FN og Nato. Det er myter og erfaringer kokt ned til KFOR livet på Kosovo sletta. Det er ikke tvil om at forfatteren har skaffet seg betydelig kunnskap gjennom sine studieopphold i KFOR, samtidig som boka også inneholder mye av forfatterens øvrige kunnskap.

Til tider er det vanskelig å si om det er forfatterens lever som leverer eller «Norske soldater i Kosovo». Her burde det vært klarere skille layout messig. Eneste skille mellom forfatterens Jeg og informantenes Jeg, kan være et anførselstegn. Noen ganger uten slutt, plutselig dukker presiseringen «Jeg (forfatteren)» opp. Det er bra, så det er tydelig at forfatteren selv har kjent dette behovet for presisering. Det skulle bare ha vært mer gjennomført. Hva om alle intervjuene var i kursiv? Slik boka nå framstår, er ikke skille mellom fortelling, erfaring og lærebok tydelige nok.

Jeg leser en bok med beretninger fra flere «levere». Enkelte beretninger er vel analyserte og strukturert til å påberope seg å være «rett fra levra». Boka blir lærebok, men jeg er litt usikker i hva, siden så mange temaer berøres. Det er gode råd og mye visdom samlet i boka, men dessverre uklart hvor de kommer fra. Det er lagt stor vekt på lederskap i ulike settinger. Det er fra bataljonens daglig liv, via Multinasjonal brigade til KFOR hovedkvarteret.

Er det forfatterens lever som tømmes? «Rett fra levra» gir meg et signal om at her kommer det avfall uten innpakning. En lever filtrerer, skiller ut avfall og sender et produkt nyrenset og friskt videre. Jeg synes det er mange gode råd. De virker nyrensete og friske, tydelig renset gjennom erfaring, lederskap, bearbeiding og vilje til å gjøre ting bedre og klokere. Dette er ikke avfall uten innpakning, heldigvis.

Samtidig synes jeg «avfallstoffet» har en litt for stor plass og dermed får lov til å påvirke det som skulle vært friskt. Fordommer, negative erfaringer er de som beskrives mest og da kanskje avsluttes med et raskt positivt innslag før neste tema innledes med neste negativ erfaring.

Den beste delen av boka er behandlingen av KFOR hovedkvarteret. Mange myter og fordommer tas opp, og behandles ærlig – også med en viss selvinnsikt. Norsk kultur og tradisjon er ikke nødvendigvis det rette og beste for alle. At enkelte situasjoner og forhold kan være så ille, mellom personer, nasjonaliteter og kulturer. At Lederskap kan utøves på en så for oss uforståelig måte. Det må man faktisk ha vært der for å tro. Det er kanskje derfor jeg likte denne delen av boka best. Situasjoner taes opp, både de som norske er innblandet i og det som foregår mellom andre nasjoners offiserer. Det er reflekterte betraktninger og anbefalte handlingsmønstre. Denne delen bør leses av alle som skal tjenestegjøre ved KFOR HQ, spesielt ettersom de andre norske «lufteplassene» som den norske bataljonen representerte nå er borte. KFOR Hovedkvarteret trenger ikke være slik det beskrives, men kan veldig godt være det. Det varierer fra kontingent til kontingent. Det burde kanskje utarbeides en egen «Survival in KFOR HQ».

Bokas siste del «Noen erfaringer fra tjenesten» er den svakeste. Det er ikke for at noe som står der, er dårlig, eller feil. Delen som handler om forberedelse til lokale forhold er bra og relevant, men bør suppleres med annen litteratur for å gi et enda rikere og dermed riktigere bilde.

Personlig forberedelse, familie og barn, hjemkomst, veteraner. Dette er tema som ikke bare bør henges på tilslutt med noen få sider. I denne boka fungerer det som forfatterens talking points som han brenner for og det er bra. Derfor fortjener det en annen skjebne en å bli bokas appendix, spesielt etter at krangler i KFOR Hovedkvarteret er sitert ord for ord.

Vil jeg anbefale den? Ja, fordi den inneholder mye, men ikke alt, av vår kollektive intops ballast. I perioder veldig bra og engasjerende, andre ganger går sidene tregere. Jeg mener at forfatteren har fått med seg mye av det generelle «Intops»-livet som gjør at temaer og problemstillinger har en gyldighet utover tjenesten i Kosovo. Dette gjør boka verdifull: spesiell innsikt i KFOR og generell innsikt i livet i militære internasjonale operasjoner.

Legitimering av krig og voldsutøvelse

Carsten Selch Jensen (red) (2006): Retfærdig krig: om legitimeringer af krig og voldsudøvelse i historien, Odense: Syddansk Universitetsforlag. 256 sider.

De siste årene er det utgitt flere interessante bidrag innenfor temafeltet krig – religion – etikk på et skandinavisk språk. Særskilt kan her nevnes Torkel Brekkes bok Vold og religion og Henrik Syses Rettferdig krig? I nr 1 (2006) hadde undertegnede en bokomtale av den danske boken Krigens legitimitet fra 2005. De nå omtalte boken Retfærdig krig: om legitimeringer af krig og voldsudøvelse i historien kan plasseres i denne rekken.

Den konkrete bakgrunnen for boken er et seminar på avdeling for kirkehistorie ved Københavns universitet i 2004, med samme tema som bokens tittel. Nå kan man spørre om boken er en variasjon over samme tema som allerede er dekket i de andre nevnte bøkene, eller den bidrar med nye og relevante perspektiver. Både religionens betydning for legitimering av krig, hovedinnholdet i rettferdig krig-tradisjonen og religionens og krigsetikkens relevans i moderne konflikter må sies å stå sentralt i alle bøkene, også den som her omtales. Det som imidlertid særskilt kjennetegner den sist nevnte, er vekten på de lange historiske og perspektiverende linjene, med spesiell vekt på de ideologiske og konkrete forutsetninger for ideene om den rettferdige krig. Dette er et interessant og relevant perspektiv som James Turner Johnson i særlig grad har vært en fremtredende talsmann for, og bidragsyter til, internasjonalt.

Boken består av i alt 8 artikler, med en klar overvekt av bidrag fra kirkehistorikere, men det er også bidrag fra andre felter av historievitenskapen, samt en gammeltestamentler. Betegnede for bokens vekt på de brede historiske forutsetningene for rettferdig krig, er artiklene om krigsetikk i oldtiden. Først en artikkel om det gamle orienten. Hovedvekten ligger her på begrepet hellig krig, spesielt i det gamle testamente. Dette er først og fremst en presentasjon, hvor man savner en drøfting av historiske utviklingstrekk i begrepet og konseptet. I den andre artikkelen derimot, hvor temaet er rettferdig krig i den klassiske greske og romerske verden, løftes den historiske utvikling i samspillet mellom normer og situasjonsendringer frem.

I de fire neste artiklene vendes fokus mot en kristen europeisk kontekst, og nettopp denne konteksten må også sies å være det strukturende hovedperspektivet i boken. De foregående artiklene peker hen mot dette som forutsetninger, og med unntak av artikkelen om Jihad-tolkninger, er altså perspektivet det vestlige kristne. Et slikt hovedfokus er absolutt relevant og nyttig, men er allikevel snevrere enn det undertittelen «om legitimeringer af krig og voldsudøvelse i historie» gir forventninger om. Det kan også spørres om «rettferdig krig» er et dekkende begrep for den religiøse og etiske legitimering av krig i historien, også om man avgrenser seg til det kristne vesten. Hellig krig-begrepet og korstogsproblematikken berøres hyppig i flere av artiklene, uten at det foretas en tilstrekkelig grenseoppgang mellom disse.

Dette peker igjen på de særskilte utfordringer man står overfor i en artikkelsamling som denne boken. Når dette er sagt, må allikevel artiklene som sådan sies å gi interessante og dels nye og overraskende perspektiver på kjente temaer. Et godt uttrykk for dette er Kurt Villads Jensens artikkel om teologi og politikk bak korstogene, hvor han blant annet løfter frem Anselms og Abelards forsoningsteorier som tolkningselementer til korstogenes teologi. En annen interessant artikkel er Steffen Kjeldgaard-Pedersens analyse av Luthers krigsetikk i rammen både av hans teologiske tenkning, komparativt i lys av samtidige som Erasmus, Machiavelli og Moore, samt i rammen av historiske og politiske utviklingstrekk i samtiden. Nevnes må også særskilt den avsluttende artikkelen «I frihetens navn», skrevet av Lars Erslev Andersen. Her analyseres og drøftes hvorvidt krigen mot terror kan sees på som den rettferdige krigs gjenkomst i forståelsen av internasjonal orden. Erslev Andersen hevder at selv om krigen mot terror kan forstås som en beskyttelse av en moralsk verdensorden, ligger det i dens de facto grenseløshet en fare for at den kan komme til å true den frihet det kjempes for.