Varslere og integritetskryp^

Av Morten Hougen

I 1971 gav Helner Grundt Spang, som var kaptein og norsk jagerflyger under den andre verdenskrig, ut boken Den hemmelige kampen (Spang 1971). Spang fløy ikke mindre enn i fire år ved 331 skvadronen både fra England og på kontinentet. Han var et høyt dekorert jagerflyess¹ og målt i antall nedskytninger ble han den fjerde beste norske jagerflyger.

I sin meget ærlige og selvkritiske bok beskriver Spang hvordan han begår handlinger som helt klart bryter med enhver oppfatning av ærefull krig. Vi får et dystert innblikk i hvordan han under et tokt beskyter en kolonne med tyske sivile flyktninger med maskinkanonen på sin Spitfire, før han deretter slipper en bombe på de samme flyktningene. En handling utløst av trangen for å skyte.

«Jeg må ta dem! Må!» skriver Spang selv (Spang 1971 s. 7), vel vitende om at dette er et sivilt mål. Dette er en handling som i dag ville ha blitt karakterisert som en krigsforbrytelse.

Bokens navn, Den hemmelige kampen, viser nettopp til at Spang kjemper mot seg selv og det han er i ferd med å bli. Det er en kamp for anstendigheten og menneskeverdet. Spang ser det moralske forfallet, og ser at det kommer gradvis:

Og vinner han² også det neste- og det neste- og det neste, da er det et tidsspørsmål når du går i moralsk oppløsning og menneskeliv ikke lengre betyr noe for deg i det hele tatt. Det er dit han vil ha deg (Spang 1971 s. 22).

Spang beskriver her et fenomen som jeg har valgt å definere som integritetskryp.

Varslere og integritetens forankring.

En varsler er en person som sier i fra om ulovlige, umoralske eller andre kritikkverdige forhold på en arbeidsplass. Individet reagerer på et opplevd gap mellom handlinger og gjeldende normer og regler. Naturlig nok vil derfor oppfattelsen av lovgrunnlaget være av stor betydning for en varsler. Men hva skjer med individets integritet når reglene endres underveis? Innebærer ikke da en regelendring at individets integritet også må flyttes? Og er dette ukomplisert?

Et moralbegrep kan ikke sees på som uavhengig av den lov eller regel som ligger nedfelt i etikken. Integritet kan således sees på som evnen eller viljen til å omsette etikken til praksis gjennom å utvise god moral. Jeg vil imidlertid hevde at det er et aspekt ved begrepet integritet som ofte ikke kommer tydelig nok frem når begrepet brukes og det er integritetens avhengighet til de gjeldende lover og regler som ligger til grunn for etikken. Ut ifra dette har jeg valgt å definere integritet som:

Evnen til kunne stå for sine meninger og holde fast på hva man tror er rett selv om omgivelsene skulle mene annet. Med andre ord, evnen til grensesetting for seg selv og andre, med bakgrunn i individets forståelse av rett og galt (Hougen 2005).

Merk at denne definisjonen tar utgangspunkt i individets forståelse av rett og galt. Dette anser jeg som svært sentralt fordi om forståelsen av rett og galt endres, vil også utgangspunktet for integriteten endre seg. Det er således ikke urimelig at man vil akseptere en handling i en situasjon, men ikke i en annen. Eksempel på dette er at det er etisk og moralsk uakseptabelt å ta liv. Men under visse omstendigheter, slik som i krig eller i nødverge, vil det om ikke annet, være ansett som legalt. Som artikkelen senere vil vise betyr legalitet nødvendigvis ikke at handlingen fremstår som akseptabel for individet.

Beveggrunnen for å etterkomme etikken kan være mangeartet og ulik. Etisk normativ teori er teorier som forsøker å systematisere og filosofisk begrunne hvilke moralske normer og verdier som bør gjelde. Med utgangspunkt i Bård Mæland sin bok Skadeskutt idealisme (Mæland 2004) har det versert en diskusjon om hvilket etisk utgangspunkt som bør legges til grunn i Forsvaret. Da Bård Mæland publiserte noen av sine artikler i forbindelse med sin forskning på offiserers holdninger i Norges styrke i KFOR, kom daværende kommandør for Landstridskreftene, nå Forsvarssjef General Sverre Diesen, med et tilsvar hvor han skrev blant annet følgende:

Norske offiserer i KFOR må tenke og føle hva de vil, så lenge resultatet er bra! (Diesen 2003).

Henrik Syse hevder i en artikkel at Mæland representerer et dydsetisk utgangspunkt mens Diesen representerer et pliktetisk utgangspunkt (Syse 2004). Selv om det er spennende og interessant at Syse bringer på banen det dydsetiske perspektiv, kan hans kategorisering etter min mening bli for trang. For å unngå å komme inn i en diskusjon om kategorisering av etiske teorier vil jeg bare understreke at slik kategorisering kan være vanskelig fordi grensene flyter over i hverandre og de færreste vil ha en helt rendyrket tilnærming (Nyeng 1999, s.15). Etter min mening vil det være mer formålstjenlig å fokusere på hvor den etiske forankringen bør være enn hvilken teori man skal støtte seg til. Slik jeg ser det tar Mæland til orde for en internalisert etisk forankring. Videre kan Diesen forstås dit hen at han tar til orde for en mer eksternalisert etisk forankring. For å illustrere forskjellen mellom disse to forankringene, har jeg valgt å lage en modell av disse to.

Eksternalisert etisk forankring

Modellen viser hvordan jeg ser for meg ansvarsforholdet mellom rammer, regler og individet sett ut i fra et ståsted med en eksternalisert forankring. Individet og dets handlinger begrenses av Forsvarets normer, regler og prosedyrer som igjen begrenses av de normer, regler og prosedyrer som er fastsatt av det internasjonale samfunn. På denne måten dannes rammene som individet skal operere innenfor. Dette reiser et grunnleggende spørsmål om hvem som skal ha ansvaret for soldatenes handlinger? Skal ansvaret legges på individets internaliserte integritet eller skal det ligge i omgivelsene, dvs Forsvaret, i form av kodekser, regler og soldatkort?

Når Diesen hevder at «befalet må tenke og føle hva de vil, så lenge resultatet er bra», kan dette tolkes dit hen at med Forsvaret som garantist for gode resultater er dårlige holdninger hos befalet uproblematisk. Gode resultater i dette tilfelle må da bety å handle i henhold til krigens folkerett eller andre lover og regler. Det sentrale aspektet er om disse rammene klarer å ivareta rollen som garantist for korrekt atferd på en tilfredsstillende måte? Hva skjer om eller når rammene sprekker? Er det ikke nettopp i liminalfasen eller krigssonen man finner situasjoner hvor rammene ikke lengre strekker til? Historien viser at de fleste overgrep som skjer på individbasis eller i grupper, finner sted når den overliggende struktur er fragmentert eller fraværende. Eller sagt på en annen måte, når systemet befinner seg i en slags tilstand av kaos eller uoversiktlighet.³ Er det da forsvarlig å gjøre systemet til den eneste garantisten for de rette handlingene? I følge Knut Braa⁴ er svaret på dette spørsmålet nei. Etter hans erfaring er respekten for lover og regler krigens først offer. Braa viser her til sine egne opplevelser og erfaringer i fra sin tjeneste Libanon. Det som var problemet i Libanon var nettopp fraværet av vilje til å etterkomme reglene i omgivelsene:

Alle som har vært ute i en kaotisk situasjon slik som det var da jeg var i Libanon har erfart dette. For eksempel ble alle FN resolusjonene brutt (…)Regelen er at det er ikke noen regler. Vi måtte hele tiden sette grensene selv. Hva var aktuelt og hva var ikke aktuelt (Intervju Knut Braa).

Problemet er egentlig altså ikke mangel på regler. De er det mange av og de har eksistert i mange år. Problemet er å få folk eller de stridende partene til å etterkomme de reglene som finnes.

Internalisert etisk forankring

I min modell av den internaliserte forankring er det individets integritet og holdninger som representerer det ytterste rammeverket. Dette fordi individet må kunne stå inne for de operasjoner som gjennomføres sett ut i fra eget verdisyn. Forsvarets befinner seg innerst og må som før drive sine operasjoner i henhold til de rammer som fastsettes av det internasjonale samfunn.

Individets integritet og holdninger danner nå rammen om det hele. Ut av dette mener jeg å kunne se minst to aspekter. Det første aspektet er at individene i mindre grad trenger å kontrolleres. Motivasjonen for å ikke inngi seg på ulovlige handlinger skyldes i større grad en indre motivasjon basert på et verdisyn. En slik selvdisiplin vil i større grad være autonom. Trolig vil en slik forankring være mer solid og robust mot ytre påvirkninger enn en forankring basert på trussel om og frykt for straff. På denne måten vil man også kunne begrense risikoen for etiske gale handlinger i tilfelle systemet kollapser eller på annen måte ikke fungerer.

Jeg mener at General Diesen sin fremstilling og plassering av ansvar blir for enkel og at en eksternalisert forankring i større grad står i risiko for å mislykkes. Som soldat representerer man noe større enn seg selv. Soldatene må speile de holdninger og verdier som vi forsøker å implementere. Derfor velger jeg heller å støtte meg til tidligere Forsvarsminister Bjørn Tore Godal:

Etter mitt syn betyr det at offiserens etikk ikke må oppfattes som en privatsak, som bare angår ham selv og hans samvittighet, så lenge han ikke bryter gjeldende lov, men også i høyeste grad som et virkemiddel i kampen for våre verdier. Den eneste måten å beskytte våre etiske verdier på, er å vise at de betyr noe for oss (Godal 2002).

Legitimt integritetskryp

Innledningsvis skrev jeg om sammenhengen mellom integritet og lover, regler og normer. I brytningen mellom krig og fred vil lovgrunnlaget nødvendigvis endres og dermed må også utgangspunktet for integriteten flyttes. Jeg har valgt å definere dette fenomenet som integritetskryp. Jeg har videre valgt å dele dette inn i to typer, nemlig legitimt og illegitimt integritetskryp.

En legitim form for integritetskryp kommer som følge av en legitim endring av lovgrunnlaget, noe som igjen kan føre til en endring av praksis. Et eksempel på en legitim endring vil kunne være at lovgrunnlaget eller praksisen endres ved at norske styrker kommer i en kampsituasjon. I en slik situasjon vil det kunne være legitimt å ta liv, noe som for svært mange vil representere en stor utfordring (Grossman 1996, s. 294) og ikke minst et stort kryp i integriteten deres. Ut fra dette kommer jeg frem til følgende definisjon på legitimt integritetskryp:

Legitimt integritetskryp finner sted når grunnlaget for individets forståelse av rett og galt endres med bakgrunn i en legitim og bevisst endring av lovgrunnlaget, eller som følge av en bevisst utvidelse det lovlige handlingsrom.

I min studie av legitimt integritetskryp valgte jeg å se nærmere på to spesifikke øvelser gjennomført ved Luftkrigskolen (LKSK). Disse to var øvelse «Stugujevo» som ble gjennomført for kadetter ved KS 2 og vinterøvelsen til KS 1 hvor Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste (FSES) øvet et element av «Trening i motstand mot avhør» (TIMMA). Bakgrunnen for dette valg er at under disse to øvelsene benyttes det til dels sterke virkemidler, hvor bruk av makt spiller en svært sentral rolle. Ved å studere disse to øvelsene fikk jeg innsikt i hvordan personellet opplevde å skulle utøve makt. Rammen rundt en øvelse vil være veldig forskjellig fra en krigs situasjon. Det er fred og man vil ikke ha opplevd stressorer⁵ som trussel mot eget liv eller tap av egne kamerater. I tillegg kan man sikre at maktutøveren sitt skjønn ikke blir påvirket av søvndeprivasjon, kulde og mangel på mat. Man skulle således kunne tro at bruk av makt i en slik situasjon er en triviell sak og fremstår som uproblematisk. Imidlertid viser mine intervju at så ikke er tilfelle. Som avhører skal man bevege seg i fra en virkelighet hvor maktbruk er ulovlig, over til en helt annen virkelighet hvor man med ett har svært vide fullmakter hva maktbruk angår. Flere av de som jeg har intervjuet forteller at de finner denne overgangen vanskelig:

Jeg tror på det å være snill og jeg vil helst være snill. Derfor synes jeg at å delta på disse øvelsene kan være svært vanskelig. Det er faktisk så vanskelig for meg at jeg vurderer å slutte og ikke stille opp på disse øvelsene mer (TIMMA nr. 1).

Under øvelse Stugujevo blir det under ett spesielt øvingsmoment brukt makt. Mannen som spiller rollen som maktutøveren «Pekir» er politimann av yrke. Dette er i følge ham selv ikke tilfeldig fordi han med bakgrunn fra sin jobb som politimann har både evne og mulighet til å foreta en skjønnsmessig vurdering av maktanvendelse. Selve øvingsmomentet hvor maktutøvelsen finner sted er svært kort. Det går ikke mer enn en time fra kadetten kommer inn til momentet er over. Kadetten har felthetten bak frem blir utsatt for skrik, høy stemmebruk og ristet.

På dette får jeg forskjellig reaksjoner. Noen reagerer med trass og da smekker jeg dem og jeg kan smekke dem et par ganger.

Mellom slagene går jeg ut. Dette er et bra virkemiddel fordi det skaper uvisshet, noe som er vanskelig for kadettene. Men mest av alt går jeg ut fordi jeg trenger det selv. Jeg må samle meg og tenke meg om.

Det koster meg svært mye å slå, men siden mange eller de fleste av kadettene har et stort utbytte av det og opplever det som viktig læring. Derfor gjør jeg det. Men det koster meg mer, år for år. Det å skulle gjenta dette (Pekir).

Denne type øvelser har blitt gjennomført i en årrekke ved LKSK, men har gjennom årenes løp utviklet seg til slik den fremstår i dag. Selv om mange av øvingsmålene er de samme, har graden av maktbruk blitt tonet kraftig ned. Når jeg spør om grunnen til den reduserte maktbruken svarer Pekir:

Det er på grunn det som jeg nevnte nettopp nå. Det koster meg så mye at jeg vegrer meg for å gjøre det (Hougen 2005).

På tross av at bakgrunnen for disse øvelsene er godt kjent blant avhørerne og at rasjonale bak maktbruken fremstår som legitim, er det flere som hevder at det er problematisk for dem å delta på disse øvelsene. Avhørerne settes gjennom denne legitime formen for integritetskryp i en situasjon hvor de skal utøve en form for makt som for mange kommer i konflikt med deres egen personlige integritet. Og her ligger etter mitt syn kjernen i kompleksiteten knyttet til integritetskryp. Selv om avhørerne kun utøver en svært begrenset form for makt, med et svært tydelig rasjonale, føler de integritetskrypet som problematisk. Og hvorfor det? Handlingen er jo tross alt innenfor lovens rammer, og fremstår som et viktig øvingsmoment fordi at de som utsettes for maktanvendelsen vitterligere kommer bedre rustet ut av øvelsen. Disse funnene støttes også av annen forskning som viser at selv om en handling fremstår som legal vil det ikke nødvendigvis automatisk medføre at de fremstår som akseptable for individet (Grossman 1996, s. 294).

I forhold til evnen til å varsle, vil jeg hevde at ved en internalisert etisk forankring vil en form for integritetskryp tvinge frem et valg hos individet. Individet må ta inn over seg endringene i lovgrunnlaget, og i den grad det er forenlig med individets etiske rammer, eventuelt flytte egne grenser for integritet. Rommes ikke endringen av individets etiske rammer, må handlingen velges bort. Dette betyr videre at en internalisert forankring vil sannsynliggjøre varsling i større grad enn ved en eksternalisert forankring. Ved en eksternalisert forankring vil en endring i lovgrunnlaget lettere kunne gli inn i repertoaret for akseptable handlinger. Jeg mener derfor at det er svært risikofylt å hevde at norske offiserer må tenke og føle hva de vil, så lenge resultatet er bra. Man kan ikke ta for gitt at systemet alltid fungerer, og når systemet feiler må man ha tillit til at individene allikevel skal kunne ta de riktige avgjørelser. En varsler reagerer på et avvik i forhold til en norm. Om varsleren opplever at normen flytter seg eller fremstår som uklar gjennom integritetskryp, vil dette kunne skape usikkerhet hos varsleren. En usikkerhet som vil påvirke hans evne til å varsle. Derfor blir hans etiske forankring av betydning. Jeg vil hevde at en person med et etisk grunnlag fundamentert i en internalisert forankring i større grad vil evne å reagere overfor en kollega som bryter grensene. Jeg tror også at det vil være en større grad av seighet i et slikt grunnlag enn hva tilfelle er om man baserer seg på en eksternalisert forankring. Regler brytes ofte i krig, noe som over tid vil være med på å svekke respekten for og troen på reglene.

Illegitimt integritetskryp

Det kan også skje en utilsiktet endring i praktisering av loven som følge av bevisste eller ubevisste handlinger. Det er denne formen for integritetskryp som jeg anser av størst betydning for omgivelsenes evne til å varsle. I beskrivelsen av varslere trakk jeg frem at lovbruddet måtte være kjent eller burde være kjent. Endringen skjer gjerne gradvis noe som fører til at integriteten flyttes litt etter litt. Dermed fremstår kanskje ikke det nye bruddet som så veldig alvorlig, sett i forhold til det forrige bruddet, men den kumulative effekten kan være svært alvorlig. Illegitimt integritetskryp vil kunne være med på å gjøre grensene mellom lovlige og ulovlige handlinger uklare, og på den måten gjøre det vanskeligere for en varsler å skille mellom rett og galt. Illegitimt integritetskryps defineres dermed på følgende vis:

Illegitimt integritetskryp skyldes en ikke planlagt eller utilsiktet endring av praksis eller normer som ligger til grunn for individets forståelse av rett og galt.

Sitatet fra Spang i innledningen kan stå som et godt eksempel på dette. Her beskriver han hvordan han opplever at integriteten flyttes gradvis og hvordan et menneskes liv etter hvert mister sin verdi i hans øyne. Siden endringen skjer gradvis og ofte ubevisst kan handlingen i verste fall få status som lovlig. Et annet viktig moment er at om man ikke reagerer på et tidlig stadium, vil man fort komme i en situasjon hvor man gjennom stilletiende aksept blir en del av lovbruddet. Den som tier samtykker. Dette vil i mange tilfeller medføre skyldfølelse og skam noe som igjen gjør det vanskelig å varsle på et senere tidspunkt. Som befalingsmann er vi gjennom den militære straffeloven pålagt å reagere over lovbrudd. Det vil si at ikke å reagere i mange tilfeller kan være straffbert i seg selv.

En endring i lovgrunnlaget, eller en endring av individets oppfattelse av rett og galt, kan også gi grunnlag for et integritetskryp i en positiv retning. Med positiv retning mener jeg at moralgrunnlaget kryper mot den allmenn aksepterte og vedtatte normer for handlinger. Når eksponeringen for den unormale situasjonen opphører, vil integriteten etter hvert krype tilbake som følge av omgivelsenes påvirkning. Jeg antar at om man i denne fasen ikke er i stand til å kunne finne mening i det man har vært med på eller på annen måte kan forsvare handlingene, vil det være en større sannsynlighet for PTSS. Gjennom illegitimt integritetskryp kan en ulovlig handling bli ansett som rett eller lovlig i en gruppe. Om individene bryter ut av gruppen og blir påvirket av andre miljøer, kan integriteten på ny bli utsatt for integritetskryp. Dette skjer om det nye miljøet utfordrer individets forståelse av rett og galt.

Jeg mener at bruk av makt selv på et moderat nivå vil skape integritetskryp hos utøveren. Dette anser jeg som en naturlig prosess på en unaturlig situasjon. For de aller fleste av oss er det tross alt ikke naturlig å utøve fysisk makt til vanlig. I hvor stor grad dette integritetskrypet føles ubehagelig eller problemfylt, er avhengig av graden av maktbruk og individets verdigrunnlag. Det er imidlertid individuelle forskjeller på hvordan man opplever integritetskrypet. Det kan også synes som om det å utøve makt blir vanskeligere over tid. Flere av intervjuobjektene mine som tilkjennega at dette kom i konflikt med deres integritet, hadde holdt på med dette over mange år.

Viktigheten av varsling.

Betydningen av å ha et miljø hvor det er kultur for å si i fra og varsle går ut over det innlysende behovet for å hindre lovbrudd. En kultur preget av åpenhet og aksept for varsling vil etter min mening også kunne virke begrensende på antall tilfeller av PTSS.

Jeg har tidligere i artikkelen vært innom betydningen av å følge de regler som er satt for krigføringen. Et av aspektene ved disse regler er å minimalisere krigens lidelser, slik at de ikkestridende ikke lider unødvendig last. Shannon French er imidlertid inne på et annet aspekt ved slike regler eller krigerkodekser som hun kaller det. Hun skriver at reglene også var til for å beskytte krigeren mot krigen:

The painful paradox is that fighting for one’s country can render one unfit to be its citizen (French 2003).

Krigen med sine grusomheter kan føre til at krigeren ikke lengre er skikket til å være en borger for det land, hvis frihet han har kjempet for. Det er med andre ord ikke uten betydning på hvilken måte vi kriger. Dette synet støttes av undersøkelser gjort i USA etter Vietnam-krigen. Undersøkelsene ble gjennomført av psykiater Jonathan Shay. I artikkelen «The code of the Worrier» (French 2003) refereres det til Shay og hans konkusjon om at:

The most severe cases of PTSD are the result of wartime experiences that are not simply violent, but which involve what Shay terms the “betrayal of what’s right” (Shay 1994 s. 115).

Shannon French skriver i forlengelsen av dette:

Veterans who believed that they were directly or indirectly party to immoral or dishonourable behaviour (perpetrated by themselves, their comrades or their commanders) have the hardest time reclaiming their lives after the war is over (French 2003)

Man kan dermed hevde at det er viktig for krigeren selv at man følger spillereglene. En rettskaffen krig og rettskaffen krigføring virker begrensende på antall tilfeller av PTSS. Gjennom mine intervjuer har jeg kommet i kontakt med flere mennesker som forteller om reaksjoner som tyder på Post Traumatisk Stress Syndrom (PTSS). Dette til tross for at mange av de jeg intervjuet ikke var dem som begikk overgrepene. Man trenger ikke selv være aktiv i handlingene for å utvikle PTSS. Det er nok bare å være en del av omgivelsene til dem som utfører neddrektige handlinger. Jeg antar at dette blant annet kan være relatert til skyldfølelse for å ha sviktet egen integritet ved å ikke ha grepet inn og stanset de gale handlinger. Følelsen av å ha gjort det rette og følelsen av at man har handlet med en form for opplevd verdighet er av stor betydning i forhold til å motvirke PTSS. Jeg vil derfor hevde at et handlingsrasjonale med en internalisert forankring vil kunne være med på å redusere risikoen for PTSS. Dette fordi man vil minske risikoen for at individet gjennom integritetskryp flytter handlingsgrunnlaget til et punkt hvor man senere kommer i konflikt med egen integritet. Som nevnt vil lovgrunnlaget på et tidspunkt flyttes tilbake igjen, det være seg legitim eller illegitim integritetskryp. Om man i denne fasen ikke kan rettferdiggjøre sine handlinger, vil man kunne komme i risiko for å utvikle PTSS. Dette understreker viktigheten av at omgivelsene må ta ansvar og sørge for at gruppen overholder de etiske reglene som er fastsatt. Betydning av å tilegne seg forståelse om hvorfor omgivelsene ikke griper inn når kollegaer bryter reglene, fremstår dermed som særdeles viktig.

Oppsummering og avsluttende tanker

Forsvaret fremstår som en total organisasjon med stor av grad sosialisering samt en sterk gruppefølelse og samhørighet. Gjennom sosialiseringen er det en risiko for at gruppens medlemmer blir lært opp til å handle etter hva som lønner seg og ikke etter hva som er rett. Å skulle varsle medfører en risiko for at man kan bli utestengt fra gruppen og ikke får ta del i samhørigheten. Dette kan føles som svært belastende, spesielt i en militær situasjon hvor operasjonsområdet kan fremstå som svært truende og hvor gruppen i mange tilfeller fremstår som garantisten for individets sikkerhet. Fravær av en gruppefølelse i en slik situasjon vil kunne fremstå som en trussel. En sterk gruppefølelse vil også føre med seg stor grad av lojalitet til gruppens medlemmer. En slik lojalitet vil vanskeliggjøre varsling dersom det er et medlem av gruppen som utfører de kritikkverdige handlingene. Dette vil kunne medføre en lojalitetskonflikt mellom egen integritet, gruppen og sannheten. Om det i en slik situasjon er tvil om hva som er rett og galt på grunn av integritetskryp eller sosialisering, fremstår det svært krevende å skulle gå inn i rollen som varsler. En varsler må ofte måtte bryte ut av gruppen for å varsle, noe som vil kunne skape en følelse av illojalitet og følelse av økt risiko. Varslere blir sett på som illojale av gruppen og kan oppleve mange slags sanksjoner, blant annet isolasjon. Lojalitet påvirker derfor varslingsevnen og kan på mange måter skape en følelse av økt risiko. Denne økte risikoen må kompenseres for og i så måte vil tillit ha en viktig funksjon.

Gjensidig tillit mellom gruppens individer vil ha viktig funksjon i forbindelse med forebygging av regelbrudd. Er miljøet tuftet på gjensidig tillit vil det være trygt å sette grenser for seg selv og for andre. Dette vil være med på å begrense mulighetene for illegitimt integritetskryp og vil kunne hindre lovbrudd. Videre vil en varsler trenge selvtillit, og det på mange måter og områder. For det første må man ha selvtillit nok til å stole på sin egen vurdering av om handlingen er akseptabel eller om den representerer et lovbrudd. Denne selvsikkerhet kan svekkes gjennom et integritetskryp som kan føre til at forståelsen for rett og galt blir uklar. Varsleren må også være forberedt på å møte sanksjoner fra omgivelsene som en reaksjon på hva disse vil oppfatte som illojalitet. En varsler risikerer derfor å måtte håndtere en trussel om økt risiko. Om varsleren har tillit til Forsvaret som organisasjon kan en slik form for systemtillit være med på å redusere følelse av økt risiko. Gjennom systemtillit kan organisasjonen gi varslerne trygghet og sørge for at deres sikkerhet blir ivaretatt, selv om de forlater gruppen og dennes beskyttelse. Det kan sågar være at varsleren trenger beskyttelse mot gruppen.

Jeg har i denne artikkelen gitt uttrykk for at jeg mener det er svært risikofylt å hevde at: Norske offiserer må tenke og føle hva de vil, så lenge resultatet er bra. Videre har jeg hevdet at en internalisert etisk forankring fremstår som mer robust og med større seighet enn en eksternalisert forankring. En internalisert etisk forankring vil i større grad motvirke risikoen for integritetskryp ved at det vil være individets integritet som danner den ytterste rammen. Individet vil måtte innta en mer aktiv rolle i forhold til handlingsrasjonale, noe som igjen vil bety at et integritetskryp lettere vil bli oppdaget. Dette fordi lovrammene vil bli utsatt for en fortløpende vurdering og avveining opp imot individets integritet. Anses integritetskrypet for legitimt, må individet allikevel vurdere om dette ligger innenfor egne etiske rammer. Er det snakk om et illegitimt integritetskryp, må individet vurdere hvordan handlingen best kan stoppes.

En eksternalisert forankring baserer seg i stor grad på at atferden styres av regler og på forhånd innlærte prosedyrer. Jeg mener at en slik forankring har sine begrensninger, spesielt i tilfeller hvor man beveger seg på grensen av systemets muligheter til å føre kontroll. Det vil være et problem å lage instrukser og regler for alle tenkelige situasjoner som kan oppstå, noe som kan føre til en oppfatning av at det som ligger utenfor reglene dermed blir lovlig. Jeg mener også at det vil være vanskeligere å oppdage en gradvis tillempning og tilpasning av lovgrunnlaget, noe som lettere vil skape rom for et illegitimt integritetskryp.

Litteraturliste

Braa, Knut (2001): Den lange veien hjem, Doghouse Forlag, Trondheim.

Diesen, Sverre (2003): «Lite relevant om norsk KFOR- styrke». Aftenposten. (25.06.2003).

French, Shannon E (2003): «The code of the Warrior: Why warriors need a Code», Pacem 6:1

Godal, Bjørn Tore (2002): «På hvilke betingelser er man egentlig offiser?» Pacem 5:1.

Grossman, Dave (1996): On killing: the psychological cost of learning to kill in war and society. Back Bay Books.

Hougen, Morten (2005): Varslere, ukjente fugler i Forsvaret. Hovedoppgave, Luftkrigsskolen.

Mæland, Bård (2004): Skadeskutt idealisme, Norsk offisersmoral i Kosovo, Eide Forlag, Bergen.

Nyeng, Frode (1999): Etiske teorier, Fagbokforlaget, Bergen.

Shay, Jonathan (1994): Achilles in Vietnam: Combat Trauma and the Undoing of Character. Simon and Schulster, New York.

Spang, Helner Grundt (1971): Den hemmelige kampen. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.

Syse, Henrik (2004): «Hvilken ballast trenger en god soldat?» Pacem 7:1.

Ursin Holger (1984): Stress, Tanum-Nordli A/S.

Kaptein Morten Hougen (f.1969). Utdanningsoffiser ved Luftforsvarets Befalsskole Kjevik. Tidligere tjeneste: Befalsskolen for Hærens sanitet 1989-90, Panserbataljonen/Brig N 90-91, Kadett ved Krigsskolen Gimlemoen 91-93, Sanitetsregimentet 93-97 hvorav tre og et halvt år som sykehustroppssjef. Agder Regiment 97-98. Luftforsvarets befalsskole ved Kjevik (LBSK) 98-03 med stillinger som instruktør, klassesjef og hovedinstruktør ledelse. Prosjektansvarlig for etablering og gjennomføring av lederutviklingen for elever under fagutdanning/plikttjeneste gjennom innføring av ende til ende ansvaret. Kadett ved Luftkrigsskolens KS II i Trondheim 03-05 med fordypning innen luftmilitær ledelse. Etter LKSK tilbake til LBSK. Sjef for Luftkrigskolen Teknisk 2006. Adr.: Gimleveien 5 4630 Kristiansand. E-mail: mhougen@mil.no.