Sårbarhet og sikkerhet
PACEM
7:2 (2004), s. 127-128
ISSN
1500-2322
©
Feltprestkorpset
Krigens regler
For en tid tilbake offentliggjorde Røde Kors i
samarbeid MMI en undersøkelse som konkluderte med at
forstemmende få i vårt land hadde kjennskap til
Genevekonvensjonene. Bare 28% av de spurte visste hva disse
handlet om. Selv om undersøkelsen viser at kunnskapene om
krigens folkerett er mangelfull, gir langt de fleste nordmenn
tilslutning til det verdigrunnlaget som kommer til uttrykk i
konvensjonene. Over 80% av de spurte mener at det finnes midler og
metoder som ikke er tillatelig å bruk i krig. Imidlertid mener
12% av de spurte at det ikke kan settes grenser for hvilke midler og
metoder en kan ta i bruk i krigsøyemed.
Undersøkelsen viser at kunnskap om krigens
folkerett utgjør en vesentlig forskjell med henblikk på
hvilke handlinger en er villig til å akseptere. De av
respondentene som har gjennomført militærtjeneste, har
større kunnskap om hva som er lov og ikke lov i krig enn hva
som er tilfelle for resten av befolkningen, og at dette gjenspeiles i
deres holdninger.
Utdanning i Krigens folkerett er en vesentlig del av
enhver militær opplæring. Det er derfor prisverdig
at det i disse dager settes fokus på dette problemfeltet
fra forsvarsledelsens side og at det tas skritt for å
kvalitetssikre denne utdannelsen. Kunnskaper om rettsregler i seg
selv er imidlertid ingen garanti for rett handling. Dersom ikke
denne kunnskapen er forankret i et sett sunne verdier og gode
holdninger, hjelper det ikke hvor mange bestemmelser i krigens
folkerett en kan gjengi. Undervisning i krigens folkerett må
etter vårt syn sees i sammenheng med et bevisst og kontinuerlig
holdningsskapende arbeid.
Fangebehandlingen i Abu Ghraib fengselet i Irak har
sjokkert store deler av verden. I dette nummeret av PACEM gir
tidligere krigsadvokat Arne Willy Dahl til beste en artikkel som
vurderer dette i folkerettslig lys.
Under humanioradagene ved Universitetet i Oslo april
2004 drøftet en blant annet Krigens nye ansikt. Vi er
glad for å kunne trykke tre av de foredragene som ble holdt
under dette seminaret.
Feltprestkorpset, i samarbeid med Den norske kirkes
presteforening og Norsk Lærerakademi avsluttet i fjor høst
et etterutdanningsprogram i kulturforståelse. Den andre
hovedbolken i dette nummeret består av fire lett bearbeidede
oppgaver fra programmet: Ole Dagfinn Østhus skriver om islamsk
fundamentalisme; Øystein Fløs oppgave handler om
østlig ortodoks spiritualitet; Lino Lubiano har intervjuet
representanter for ulike religiøse trossamfunn i det
gamle Jugoslavia om deres forhold til deres gudshus/helligdommer;
og Tor Simen Olbergs artikkel er en analyse av bosnisk islam.
PACEM lanserer i dette nummeret en «nyskapning».
Ved krigsskolene skrives det stadig vekk prosjektoppgaver innenfor de
temaområder vi fokuserer på. Mange av dem fortjener
et bredere publikum enn sensorkollegiet. Vi kan ikke love at vi til
enhver tid klarer å videreformidle arbeider av denne typen, men
vi håper at det ikke er en engangsforeteelse når vi i
dette nummeret trykker en omarbeidet utgave av Erik Tandbergs
fordypningsoppgave fra Krigsskolens 2. avdeling (KS 1). Oppgaven fikk
svært god karakter.
To ting til slutt:
I forrige nummers leder kom vi i skade for å
feiltolke nyhetsstoff fra norske aviser dit hen at hele den norske
styrken i Irak bar genferkorset på sine uniformer fordi de
var øremerket for humanitær innsats. Fra gode venner i
Telemark bataljon er jeg gjort oppmerksom på at så ikke
er tilfelle. Selv om dette bare var en parentes i vårt
anliggende, vil vi allikevel beklage at vi har brakt til torgs
feilinformasjon om våre styrkers praksis på dette området
Undertegnede har tiltrådt ny stilling i
Feltprestkorpset denne våren og takker som en konsekvens av det
av som redaktør for PACEM. Stafettpinnen overleveres
til krigsskoleprest Are Eidhamar, i trygg forvisning om at han vil
føre PACEMS gode tradisjoner videre. Takk for meg.
Leif Tore Michelsen
|