Samspill og avstand

PACEM 6:2 (2003), 161-162

ISSN 1500-2322

© Feltprestkorpset

Gud bevare Kongen og Fedrelandet

- religionens betydning for Forsvaret

Generalinspektøren for Sjøforsvaret kontreadmiral Kjell Birger Olsen hilser Feltprestkorpset og gratulerer med jubileet!

Nå er vel ikke 50 år meget i det perspektiv dere har på tilværelsen, men likevel stort nok for feiring og refleksjon.

Sjøforsvaret har for øvrig hatt stor glede og nytte av prester i langt mer enn et halvt sekel. Allerede i unionstiden med Danmark på 1600 tallet hadde vi prester med på våre orlogsfartøyer både nasjonalt og internasjonalt. Sammen med medicus om bord hadde de viktige oppgaver angående besetningens ve og vel, og som rådgivere for skipets ledelse. Personellomsorg og rådgivning har i alle år siden vært kjennetegnet på prestetjenesten i Sjøforsvaret. Det er mitt syn at våre prester har hatt, og også i fortsettelsen vil ha verdifull innflytelse på forming og dannelse av våre mannskaper og offiserer. De har seilt med dem i storm og i stille, under ulike forhold. De har bokstavelig talt vært i samme båt som dem og de har nok også fått bryne seg på sjøens utfordringer og sjøfolks spesiale. Jeg vil tro at også prester har hatt litt å lære i møte med naturens krefter og menneskets håndtering av det samme.

Kongeønsket Gud bevare Kongen og Fedrelandet, kjenner jeg fra mang en gudstjeneste og kirkeparade i min karriere. Fra de obligatoriske anledninger som kadett, via fartøystjeneste og til de store anledninger både ute og hjemme. I Sjøforsvaret leder sjefen Kongeønsket og ber alle gjenta etter seg. Og alle stemmer i ønsket om Guds bevarelse av vår monark og vårt fedreland. Deltakere ved slike anledninger har fått et insitament til selvrefleksjon over den større sammenheng de står i. I Sjøforsvaret innledes kirkeparader og militære gudstjenester med lystenning for de fra våre rekker som har gått bort, og det avsluttes altså med å løfte blikket mot den Allmektige. Med det ønsker vi det beste for det som vi skal forsvare, representert med Konge og Fedreland. I våre dager har vi grunn til å forstå dette også som de verdier Fedrelandet representerer og den rolle Kongen har som representant for lovlige myndigheter. Vi flagger på denne måte lojalitet og respekt, ikke bare til en person og et styresett, men til noe utenfor og over oss selv. Vi setter oss også inn i den tradisjon som vårt verdigrunnlag er bygget på, den kristen-humanistiske vestlige kultur. I møte med nye utfordringer som Forsvaret står overfor vil vi måtte forvente lojalitet og respekt og evne til å omstille seg for den enkelte. I internasjonal sammenheng kan vi trygt ta med oss idealene om menneskeverd, rett og rettferdighet som vårt verdigrunnlag fremhever, og visjoner om en fredelig verden. Under og like etter siste krig var det lett å motivere for tjenesten. På slutten av den kalde krigen ble dette vanskeligere, og i våre dager står vi overfor nye utfordringer i så måte. Da er det nødvendig å ha slike forankringer for tanken som Kongeønsket innebærer. Det eneste sikre vi kan si om fremtiden er at den vil være mindre forutsigbar. Derfor må også Forsvaret omstille seg på en god og tjenlig måte for nye utfordringer. Ikke vet vi hvem som måtte være våre eventuelle fiender i fremtiden. Det er mitt syn at dersom vi bringer med oss de største verdier vi har, og fundamentet for vårt samfunn, så vil vi i gjensidig respekt kunne møte våre potensielle fiender også som våre venner.

Til det vil Kongeønsket gi viktig perspektiv og våre prester på sjø og land gi viktige bidrag til holdninger for fremtidige mannskaper og befal som er nødvendige for tjeneste og individ.

Omstillinger må også Feltprestkorpset belage seg på. Mitt ønske og anbefaling er at man er seg bevisst det som har fungert godt opp til nå, tar vare på det og bringer det videre med seg inn i fremtiden, for å møte nye utfordringer også i deres sammenheng. Et halvt sekel er jo som sagt ikke mye i deres perspektiv.

Jeg ønsker til lykke med jubileet, og lykke til med videre oppgaver for Forsvar og Kirke! Når vi på Marinens vis vil uttrykke noe som er fint og krever heder sier vi B Z – Bravo Zulu! Dette henspeiler på en gammel taktisk kode som betyr «Well Done». Min geistlige rådgiver har gitt meg en annen språklig bakgrunn for dette begrepet. Det er relatert til det greske alfabetet, hvor Alfa og Omega som står for Gud, er den første og siste bokstaven. B Z er nest først og nest sist. Ergo betyr dette hedersuttrykket Next to God!

Altså på Marinens vis: Bravo Zulu for godt utført tjeneste for Marinens folk i mer enn 50 år!




Kontaktinformasjon til redaksjonen og tidsskriftet