Samspill og avstand
PACEM 6:2 (2003),
161-162
ISSN 1500-2322
©
Feltprestkorpset
Gud bevare Kongen og Fedrelandet
- religionens betydning for Forsvaret
Generalinspektøren for
Sjøforsvaret kontreadmiral Kjell Birger
Olsen hilser
Feltprestkorpset og gratulerer med jubileet!
Nå er vel ikke 50 år meget i det perspektiv
dere har på tilværelsen, men likevel stort nok for
feiring og refleksjon.
Sjøforsvaret har for øvrig hatt stor glede
og nytte av prester i langt mer enn et halvt sekel. Allerede i
unionstiden med Danmark på 1600 tallet hadde vi prester med på
våre orlogsfartøyer både nasjonalt og
internasjonalt. Sammen med medicus om bord hadde de viktige oppgaver
angående besetningens ve og vel, og som rådgivere for
skipets ledelse. Personellomsorg og rådgivning har i alle år
siden vært kjennetegnet på prestetjenesten i
Sjøforsvaret. Det er mitt syn at våre prester har hatt,
og også i fortsettelsen vil ha verdifull innflytelse på
forming og dannelse av våre mannskaper og offiserer. De har
seilt med dem i storm og i stille, under ulike forhold. De har
bokstavelig talt vært i samme båt som dem og de har nok
også fått bryne seg på sjøens utfordringer
og sjøfolks spesiale. Jeg vil tro at også prester har
hatt litt å lære i møte med naturens krefter og
menneskets håndtering av det samme.
Kongeønsket Gud bevare Kongen
og Fedrelandet, kjenner jeg fra mang en gudstjeneste og kirkeparade i
min karriere. Fra de obligatoriske anledninger som kadett, via
fartøystjeneste og til de store anledninger både ute og
hjemme. I Sjøforsvaret leder sjefen Kongeønsket og ber
alle gjenta etter seg. Og alle stemmer i ønsket om Guds
bevarelse av vår monark og vårt fedreland. Deltakere ved
slike anledninger har fått et insitament til selvrefleksjon
over den større sammenheng de står i. I Sjøforsvaret
innledes kirkeparader og militære gudstjenester med lystenning
for de fra våre rekker som har gått bort, og det
avsluttes altså med å løfte blikket mot den
Allmektige. Med det ønsker vi det beste for det som vi skal
forsvare, representert med Konge og Fedreland. I våre dager har
vi grunn til å forstå dette også som de verdier
Fedrelandet representerer og den rolle Kongen har som representant
for lovlige myndigheter. Vi flagger på denne måte
lojalitet og respekt, ikke bare til en person og et styresett, men
til noe utenfor og over oss selv. Vi setter oss
også inn i den tradisjon som vårt verdigrunnlag er bygget
på, den kristen-humanistiske vestlige kultur. I møte
med nye utfordringer som Forsvaret står overfor vil vi måtte
forvente lojalitet og respekt og evne til å omstille seg for
den enkelte. I internasjonal sammenheng kan vi trygt ta med oss
idealene om menneskeverd, rett og rettferdighet som vårt
verdigrunnlag fremhever, og visjoner om en fredelig verden. Under
og like etter siste krig var det lett å motivere for tjenesten.
På slutten av den kalde krigen ble dette vanskeligere,
og i våre dager står vi overfor nye utfordringer i så
måte. Da er det nødvendig å ha slike forankringer
for tanken som Kongeønsket innebærer. Det eneste sikre
vi kan si om fremtiden er at den vil være mindre forutsigbar.
Derfor må også Forsvaret omstille seg på en god og
tjenlig måte for nye utfordringer. Ikke vet vi hvem som måtte
være våre eventuelle fiender i fremtiden. Det er mitt syn
at dersom vi bringer med oss de største verdier vi har, og
fundamentet for vårt samfunn, så vil vi i gjensidig
respekt kunne møte våre potensielle fiender også
som våre venner.
Til det vil Kongeønsket gi viktig perspektiv og
våre prester på sjø og land gi viktige bidrag til
holdninger for fremtidige mannskaper og befal som er nødvendige
for tjeneste og individ.
Omstillinger må også
Feltprestkorpset belage seg på. Mitt ønske og
anbefaling er at man er seg bevisst det som har fungert godt opp til
nå, tar vare på det og bringer det videre med seg inn i
fremtiden, for å møte nye utfordringer også i
deres sammenheng. Et halvt sekel er jo som sagt ikke mye i deres
perspektiv.
Jeg ønsker til lykke med
jubileet, og lykke til med videre oppgaver for Forsvar og Kirke! Når
vi på Marinens vis vil uttrykke noe som er fint og krever heder
sier vi B Z – Bravo Zulu! Dette henspeiler på en gammel
taktisk kode som betyr «Well Done». Min geistlige
rådgiver har gitt meg en annen språklig bakgrunn for
dette begrepet. Det er relatert til det greske alfabetet, hvor Alfa
og Omega som står for Gud, er den første og siste
bokstaven. B Z er nest først og nest sist. Ergo betyr dette
hedersuttrykket Next to God!
Altså på Marinens vis: Bravo Zulu for godt
utført tjeneste for Marinens folk i mer enn 50 år!
|