Et in terra pax

Vi har lagt bak oss en julehøytid som i store deler av verden ikke akkurat kan sies å ha stått i julefredens tegn. Atskillige kommentatorer har grepet fatt i den groteske avstanden mellom englesangens julebudskap fra Betlehemsmarkene for 2000 år siden og de dagsaktuelle hendelsene i Israel og Palestina

Krigen i Midt-Østen er ikke den enste konflikten som preger nyhetsbildet. I Kashmir står India og Pakistan mot hverandre. Og ikke minst: Terrorangrepet mot World Trade Center og Pentagon i september og den påfølgende krigen i Afghanistan har avslørt hvor sårbare vi er og hvor fort det vi har tenkt på som trygghet og sikkerhet kan bli kastet om kull. Er englesangens fred på jorden i det hele tatt annet enn en urealistisk drøm?

Utfordringene står i kø for dem som er opptatt av militæretiske spørsmål og dermed også realiseringen av det fromme ønsket om fred på jorden. I siste in­stans handler det om militærmaktens rolle i denne sammenhengen. Har den i det hele tatt noen plass og funksjon?

En forsvarlig etisk samtale om bruk av militærmakt må med nødvendighet forholde seg til de klassiske moralske spørsmålene: Når er slik bruk forsvarlig? Hvem fatter beslutningen om dette? Hvor mye makt skal en eventuelt bruke? Hvordan skal en unngå sivile tap? Er det legitime militære mål som rammes? Står maktanvendelsen i et rimelig forhold til det en ønsker å oppnå? Dette er den klassiske rettferdig krig tradisjonens spørsmål både hva jus in bello og jus ad bellum angår.

Disse spørsmålene lar seg imidlertid ikke uten videre besvare i et slags etisk/moralsk vakuum. I den dagsaktuelle situasjonen forutsetter de at en forhol­der seg til og analyserer en rekke faktorer av blant annet folkerettslig karakter, forsvars- og sikkerhetspolitisk karakter, militærstrategisk og våpenteknologisk karakter. Det er med andre ord ikke et poeng i seg selv om en er mot, eller for, bruk av militærmakt – for eksempel bombing i Afghanistan. Fri synsing om etikk og sikkerhets­politikk blir fort dilletantisk og dermed mister konklusjonene fort troverdighet.

Både den juridisk-politiske, den militære og den etiske analysen er nødven­dige. Og ikke minst, de henger sammen. Mange av innleggene i debatten rundt bruk av militærmakt etter angrepet i USA, har manglet noe av denne komplek­siteten enten de har kommet fra politikere, kulturarbeidere eller biskoper. Og spørsmålet blir da om de i det hele tatt bidrar til å virke avklarende?

Vi trenger en bred debatt om sårbarhet og sikkerhet i verden; om hvilke midler som kan sikre en fredelig stabilitet folk og nasjoner imellom, men den må være substansiell. Vi har etterlyst den tidligere og vi ønsker den fortsatt vel­kommen.

Vi har i dette nummeret av PACEM tre artikler som har utgangspunkt i feltprestkorpsets årlige etikk-konferanse: Tidligere forsvarsminister Bjørn Tore Godals foredrag På hvilke betingelser er man egentlig offiser? Etiske, folke­rettslige, politiske og militære perspektiver, generalmajor Trond Furuhovdes innlegg Politisk autoritet, moralske terskler og maktanvendelse. Det etiske spranget fra Nansen-tradisjonen til KFOR og en videreutvikling av professor James Turner Johnsons foredrag The Distortion of a Tradition. Osama Bin La­den’s Consept of Defensive Jihad. Artiklene er i høyeste grad relevante for debatten om bruk av militærmakt.

Den danske biskopen Jan Lindhards og krigsskoleprest Bård Mælands artikler har sitt utgangspunkt i sjøforsvars- og luftforsvarsprestenes årlige fagkon­feranse. Hovedtema for konferansen var forsoning. Lindhard og Mæland be­handler henholdsvis menneskerettighetene og religionsdialogen i dette perspek­tivet. I denne sammenhengen har også garnisonsprest Kyrre Klevberg skrevet en artikkel om Fjodor Dostojevskijs roman Forbrytelse og Straff .

Flaggkommandør Jakob Børresens artikkel fra forrige nummer av PACEM – Ønsker vi uniformerte feltprester? – har avstedkommet tre replikker fra hen­holdsvis luftkrigsskoleprest Nils Terje Lunde, tidligere stabsprest i Hæren Vidar Vik og den danske orlogspresten Peder Skov Jacobsen. De trykkes alle i dette nummeret.

Vi tror vi har satt sammen et godt og variert nummer av PACEM og ønsker god lesning

Leif Tore Michelsen